Alfa Centauri
| Alpha Centauri A[1]/B[2] | |||
|---|---|---|---|
 Posisjonene til Alfa Centauri A og Alfa Centauri B | |||
| Observasjonsdata Epoke J2000.0 | |||
| Alpha Centauri A | |||
| Rektascensjon | 14t 39m 36.4951s | ||
| Deklinasjon | -60° 50′ 02.308″ | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | −0.01 | ||
| Alpha Centauri B | |||
| Rektascensjon | 14t 39m 35.0803s | ||
| Deklinasjon | -60° 50′ 13.761″ | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | +1.33 | ||
| Karakteristikk | |||
| Alpha Centauri A | |||
| Spektralklasse | G2V [3][4] | ||
| Fargeindeks U–B | +0.23 | ||
| Fargeindeks B–V | +0.69 | ||
| Alpha Centauri B | |||
| Spektralklasse | K1V[3][4] | ||
| Fargeindeks U–B | +0.63 | ||
| Fargeindeks B–V | +0.90 | ||
| Astrometri | |||
| Radialhastighet (Rv) | −21.6 km/s | ||
| Egenbevegelse (μ) | RA: −3678.19 mas/år DEK: 481.84 mas/år | ||
| Parallakse (π) | 747.1 ± 1.2 mas[5] | ||
| Avstand | 4,366 ± 0,007 ly (1,339 ± 0,002 pc) | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 4.38 / 5.71 | ||
| Detaljer | |||
| Alpha Centauri A | |||
| Masse | 1.100[6] M☉ | ||
| Radius | 1.227[6] R☉ | ||
| Overflategravitasjon (log g) | 4.30[7] | ||
| Luminositet | 1.519[6] L☉ | ||
| Temperatur | 5790[6] K | ||
| Metallisitet | 151%[6] Sun % | ||
| Rotasjon | 22 dager[8] | ||
| Alder | 4.85×109[6] år | ||
| Alpha Centauri B | |||
| Masse | 0.907[6] M☉ | ||
| Radius | 0.865[6] R☉ | ||
| Overflategravitasjon (log g) | 4.37[7] | ||
| Luminositet | 0.500[6] L☉ | ||
| Temperatur | 5260[6] K | ||
| Metallisitet | 160%[6] Sun % | ||
| Rotasjon | 41 days[8] | ||
| Alder | 4.85×109[6] år | ||
| Bane[9] | |||
| Ledsager | Alpha Centauri AB | ||
| Periode (P) | 79.91 ± 0.011 år | ||
| Store halvakse (a) | 17.57 ± 0.022 " | ||
| Eksentrisitet (e) | 0.5179 ± 0.00076 | ||
| Inklinasjon (i) | 79.205 ± 0.041 ° | ||
| Lengden til oppstigende knute (Ω) | 204.85 ± 0.084 ° | ||
| Perihel-epoke (T) | 1955.57 ± 0.012 ° | ||
| Perihelargument (ω) | 231.65 ± 0.076 ° | ||
| Andre betegnelser | |||
| Rigil Kentaurus, Rigil Kent, Toliman, Bungula, FK5 538, CP(D)−60°5483, GC 19728, CCDM J14396-6050 α Cen A α1 Centauri, GJ 559 A, HR 5459, HD 128620, GCTP 3309.00, LHS 50, SAO 252838, HIP 71683 α Cen B α2 Centauri, GJ 559 B, HR 5460, HD 128621, LHS 51, HIP 71681 α Cen C (＝ Proxima Cen) LHS 49, HIP 70890 | |||
| Referansedatabaser | |||
| SIMBAD | «data». | ||
| ARICNS | «data». | ||
Alfa Centauri er et stjernesystem bestående av tre stjerner. De to største kretser rundt hverandre med en omløpstid på 80 år.[10] Den siste, Proxima Centauri, en rød dverg, er betydelig mindre, lengre unna og kretser rundt de to andre med en omløpstid på ca. én million år. De to største stjernene benevnes Alfa Centauri A og Alfa Centauri B og oppfattes som én hvit stjerne når den ses med det blotte øye fra jorden. Alfa Centauri er solens nærmeste naboer i Melkeveien, og Proxima Centauri er den nærmeste av de tre.[10]
Da NASA sendte ut sin «signalbøye» om jorden og menneskene, var det dit man siktet. Mange science fiction-forfattere har hatt Proxima Centauri som første stopp på vei ut i verdensrommet.
Alfa Centauri ligger langt sør på den sørlige himmelen og er ikke synlig fra Norge og Europa, men kan såvidt sees fra Kanariøyene.
Alfa Centauri A
- Tilsynelatende størrelsesklasse: 0,01
- Absolutt størrelsesklasse: 4,4
- Avstand fra jorden: 4,36 lysår
- Spektralklasse: G2 (gul)[11]
Alfa Centauri B
- Tilsynelatende størrelsesklasse: 1,5
- Absolutt størrelsesklasse: 5,8
- Avstand fra jorden: 4,36 lysår
- Spektralklasse: K5 (oransje)[11]
I bane rundt Alfa Centauri B ble det antatt å være en planet, Alfa Centauri Bb.[12] I 2015 ble den påvist å ikke eksistere.[13] Siden Alfa Centauri-systemet er solens nærmeste nabo, er også Alfa Centauri Bb jordens nærmeste naboplanet utenfor solsystemet. Avstanden mellom Alfa Centauri Bb og Alfa Centauri B er 6 millioner kilometer. Temperaturen er minst 1500 K (1200 °C).
Se også
Referanser
- ^ «LHS 50 – High proper-motion Star» (engelsk). Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Besøkt 1. desember 2011.
- ^ «LHS 51 – High proper-motion Star» (engelsk). Centre de Données astronomiques de Strasbourg. Besøkt 1. desember 2011.
- ^ a b Hoffleit+ (1991). «The Stars of Centaurus» (engelsk). Yale University Observatory. Besøkt 1. desember 2011.
- ^ a b Datin, Kellie; Dewarf, LE.; Guinan, EF.; Carton, JM. (januar 2009). «FUSE Observations of alpha Centauri B». American Astronomical Society. American Astronomical Society. 213: 200. Bibcode:2009AAS...21340609D. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Söderhjelm, Staffan (January 1999), «Visual binary orbits and masses POST HIPPARCOS», Astronomy and Astrophysics 341: 121–140, Bibcode 1999A&A...341..121S Se tabell 3.
- ^ a b c d e f g h i j k l Kervella, Pierre (15. mars 2003). «A Family Portrait of the Alpha Centauri System». ESO. Besøkt 1. desember 2011.
- ^ a b Gilli G.; Israelian G.; Ecuvillon A.; Santos NC.; Mayor M. (2006). «Abundances of Refractory Elements in the Atmospheres of Stars with Extrasolar Planets». Astronomy and Astrophysics. 449 (2): 723–36. Bibcode:2005astro.ph.12219G. arXiv:astro-ph/0512219
. doi:10.1051/0004-6361:20053850. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) - ^ a b Bazot, M. (2007). «Asteroseismology of α Centauri A. Evidence of rotational splitting». Astronomy and Astrophysics. 470 (1): 295–302. Bibcode:2007A&A...470..295B. doi:10.1051/0004-6361:20065694.
- ^ Pourbaix, D. (2002). «Constraining the difference in convective blueshift between the components of alpha Centauri with precise radial velocities». Astronomy and Astrophysics. 386 (1): 208–85. Bibcode:2002A&A...386..280P. arXiv:astro-ph/0202400 . doi:10.1051/0004-6361:20020287.
- ^ a b «Alfa Centauri» (norsk). Store norske leksikon. Besøkt 7. mai 2011.
- ^ a b Mark A. Garlick (2006). «Kartlegging av de nærmeste stjernene». I Helen Flint. Astronomisk Atlas (norsk). s. 114.
- ^ (en) Alpha Centauri has a planet! - Bad Astronomy
- ^ «Poof! The Planet Closest To Our Solar System Just Vanished». National Geographic News. 29. oktober 2015. Besøkt 1. mai 2019.
Eksterne lenker
- Store norske leksikon
Portal: Astronomi
