Antonio Salandra

FødtAntonio Salandra
31. august 1853
Troia[1][2][3]Død9. desember 1931 (78 år)
Roma[4][2][3]BeskjeftigelseProfessor i rettsvitenskap, RomaAkademisk gradLaurea[5]Utdannet vedUniversitetet i Napoli Fredrik IIEktefelleMaria Salandra[6]PartiDestra storica
Partito Liberale ItalianoNasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1931)GravlagtPugliaMedlem avAccademia delle Scienze di Torino (1918–)[2]
Accademia Nazionale dei LinceiUtmerkelserKnight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneordenMedlem av Italias deputertkammer1886–1929[6]Jordbruks- og handelsminister1899–1900RegjeringPelloux IIFinansminister1906RegjeringSonnino ISkatteminister
(Ministro del tesoro)[6][7]1909–1910RegjeringSonnino IIItalias statsminister1914–1916RegjeringSalandra I, Salandra IIForgjengerGiovanni GiolittiEtterfølgerPaolo BoselliMedlem av Italias senatUtnevnt 1928[6]
Antonio Salandra på Commons

Antonio Salandra (født 31. august 1853 i Troia i Foggia, død 9. desember 1931 i Roma) var en italiensk konservativ politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.

Liv og virke

Bakgrunn

Antonio Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i Napoli og ble dr. juris i 1875.[8]

Karriere

Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved Universitetet i Roma.

I 1886 ble Salandra valgt som medlem av Italias deputertkammer og sluttet seg til baron Sidney Sonninos parti.[8] Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til Crispi, Sonnino og Pelloux.

Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte Giovanni Giolitti. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.[9]

Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.[7] Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.

Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter Trentino-offensiven måtte Salandras regjering gå av.[8]

Etter den første verdenskrigen beveget Salandra seg ytterligere mot høyre og ga sin støtte til Mussolini.[8]

Salandra ble tildelt Annunziataordenen og Ordine civile di Savoia[6]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID antonio-salandra, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Саландра Антонио, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ storia.camera.it, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Internettsiden til Italias Senat lest 22. oktober 2013
  7. ^ a b Nordisk familjebok i Projekt Runeberg lest 22. oktober 2013
  8. ^ a b c d firstworldwar.com lest 24. oktober 2013
  9. ^ First World War.com Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914 , lest 26. oktober 2013

Eksterne lenker

  • (en) Antonio Salandra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Kongedømmet Italia
Republikken Italia
  • De Gasperi (1946–53)
  • Pella (1953–54)
  • Fanfani (1954)
  • Scelba (1954–55)
  • Segni (1955–57)
  • Zoli (1957–58)
  • Fanfani (2) (1958–59)
  • Segni (2) (1959–60)
  • Tambroni (1960)
  • Fanfani (3) (1960–63)
  • Leone (1963)
  • Moro (1963–68)
  • Leone (2) (1968)
  • Rumor (1968–70)
  • Colombo (1970–72)
  • Andreotti (1972–73)
  • Rumor (2) (1973–74)
  • Moro (2) (1974–76)
  • Andreotti (2) (1976–79)
  • Cossiga (1979–80)
  • Forlani (1980–81)
  • Spadolini (1981–82)
  • Fanfani (4) (1982–83)
  • Craxi (1983–87)
  • Fanfani (5) (1987)
  • Goria (1987–88)
  • De Mita (1988–89)
  • Andreotti (3) (1989–92)
  • Amato (1992–93)
  • Ciampi (1993–94)
  • Berlusconi (1994–95)
  • Dini (1995–96)
  • Prodi (1996–98)
  • D’Alema (1998–2000)
  • Amato (2) (2000–2001)
  • Berlusconi (2) (2001–2006)
  • Prodi (2) (2006–2008)
  • Berlusconi (3) (2008–2011)
  • Monti (2011–2013)
  • Letta (2013–2014)
  • Renzi (2014–2016)
  • Gentiloni (2016–2018)
  • Conte (2018–2021)
  • Draghi (2021–2022)
  • Meloni (2022–)
    • Oppslagsverk/autoritetsdata
    Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Folkeforbundet · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ICCU · BNE · CiNii