Bjorli stasjon

Land

NorgeStasjonsnummer0805.000StedBjorliKommuneLesjaOpprettet21. november 1921Høyde o.h.574,7 meter Distanse399,84 kmHøyde574,7 moh.ArkitektJernbanens Arkitektkontor ved Gerhard Fischer og Gudmund HoelEierBane NOROperatør(er)SJ NorgeÅpnet21. november 1921TjenesterLinje(r)RaumabanenPlattform(er)1Rute(r)R65

Posisjonskart

Bjorli stasjon

Bjorli stasjon (Innlandet)

Bjorli stasjon
62°15′29″N 8°12′07″Ø

Bjorli stasjon på Commons

Bjorli stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen som åpnet i 1921. Stasjonen ligger i sentrum av bygda Bjorli i Lesja kommune, på grensen mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen, 55 kilometer nordvest for Dombås. Alle regiontog på Raumabanen stanser på Bjorli og turisttog fra Åndalsnes har endestasjon her hver sommer.

Bjorli var Raumabanens endestasjon i to år, inntil banen ble forlenget til Verma i november 1923. Stasjonsmiljøet på Bjorli stasjon er vernet.

Cirka 13 000 passasjerer reiste til eller fra Bjorli i 2011.^[1]

Trafikale forhold

Bjorli har fire spor. Hovedtogsporet foran stasjonen har plattform og det 313 meter lange kryssingssporet har en liten plattform i vestre ende. Fra hovedtogsporet går et 75 meter langt sløyfespor til en lasterampe og sør på stasjonstomta er et lengre buttspor til svingskiven og tomten til den tidligere lokomotivstallen.^[2]

Stasjonsmesteren på Bjorli var overordnet de mindre stasjonene Lesjaverk og Lesjaskog.^[3]

En kilometer øst for stasjonen lå sidesporet til Bøvermoen grustak, hvor det meste av grusen til baneanlegget ble tatt ut. Sidesporet ble lagt ned på 1980-tallet.^[4]

Bjorli er den eneste mellomstasjonen på Raumabanen som er fast betjent med togekspeditør. Stasjonen utveksler togmeldinger med Dombås og Åndalsnes.

Unntaksprosedyre på Bjorli

På Bjorli finnes en spesiell unntaksprosedyre som gjør det mulig å kjøre to tog i samme retning, selv om ingen av stasjonene på banen er betjent. Under prosedyren kan et tog i retning Åndalsnes, når det kommer fram til innkjørssignalet på Bjorli, sette ut en signalskive som varsler om at blokkstrekningen er opptatt. Når togfører har satt opp signalskiven, må denne ringe og orientere Dombås stasjon om at så har skjedd, og få tillatelse til å fortsette i retning Åndalsnes. Neste tog kan så kjøre fra Dombås til Bjorli. Når dette toget kommer fram til signalskiven, må togfører ringe Dombås for å høre hvor det første toget er. Hvis det er framme på Åndalsnes eller en annen stasjon eller sidespor hvor det er låst inn og ikke lenger på fri linje, kan signalskiven tas ned og det etterfølgende toget kjøre videre inn på blokkstrekningen. På denne måten kan to tog kjøre samtidig på Raumabanen, uten at noen stasjoner trenger å være betjent.

Betjening

Bjorli var en stor og viktig stasjon som hadde egen stasjonsmester inntil tittelen ble erstattet med avdelingsleder på 1980-tallet.^[5]

Tore J. Moen, f. 1897, bestyrer fra 15.11.1921 til 19.11.1923
Carl Gustav Romsaas, f. 1882, fra 11.12.1924
Sigurd S. Løken, f. 1885, fra 8.1.1930
Jon Johansen Østby. f. 1892, fra 8.5.1935
Johan Eriksen, f. 1892, fra 26.7.1939
Axel Marius Marsten, f. 1895, fra 19.5.1949
Leif Arvid Hoel, f. 1903, fra 26.11.1953
Kristian Andresen, f. 1898, fra 9.10.1958
Kåre Magnar Næss, f. 1914, fra 19.2.1962
Ole S. Andersen, f. 1922, fra 2.2.1977
Oddvar Uhlen, f. 1929, avdelingsleder fra 1.5.1984
Bjørn Alnes, f. 1944, jernbanefullmektig fra 1993

Stasjonsbygningen

Stasjonsbygningen er tegnet av Gudmund Hoel og Gerhard Fischer ved Jernbanens arkitektkontor. Byggetiden var fra 1918 til 1921, krevde 26 883 arbeidstimer og kostet 117 062 kroner. Hele stasjonsanlegget kostet 532 069 kroner.^[6]

Bjorli er større og har en noe annet utføring enn de andre stasjonene langs banen. Bygningskroppen er av maskinlaftet tømmer kledd med liggende trepanel og bindingsverk i gavlene. Taket er tekt med skifer. Inngangen til venterommet og gavlvinduene i vestre ende av bygningen og godshuset er rammet inn med ornamenter i nyrokokko. Endeveggen i øst har doble sett med vinduer i hver etasje. Godshuset er i en enetasjes sidefløy.

Bygningen har to etasjer og kjeller. I første etasje var det ekspedisjonsrom, telegrafistrom, godsrom og et stort venterom. Deler av venterommet var kafeteria. Ekspedisjonsrommet hadde et utbygg mot plattformen med plass for innvendig stillverk. I andre etasje var det tjenestebolig med inngang fra baksiden og fra 1946 et overnattingsrom for betjeningen. I kjelleren var det rom for lagring av brensel og mat, og et bryggerhus for klesvask. Kafédelen av venterommet ble bygget om til hvilerom og garderobe for baneavdelingen i 1975.

Bygningsmassen på Bjorli omfattet en privétbygning, svingskive, garasje, vedskur, to vokterboliger med uthus og et vanntårn med pumpehus. Vanntårnet er kvadratisk med pyramidetak og bygd i betong forblendet med fuget natursteinsmur. Tårnet ble bygget ekstra høyt for å kunne pumpe vann opp til andre etasje i stasjonsbygningen. Ved åpningen hadde Bjorli en lokomotivstall i tre som bare var ment å brukes foreløpig, men den ble stående etter at banen åpnet.^[7]

Kulturminne

NSBs bygningsregistrering i 1981 vurderte stasjonsbygningen til å være i god stand, men av middels verneinteresse. Vanntårnet var i god stand og ble vurdert som prioritert verneklasse.^[8]

I Verneplan for jernbanebygninger (1993) ble vanntårnet og, etter innspill fra Norsk Jernbaneklubb, det tilhørende pumpehuset administrativt verna.^[9]

Utanom vanntårnet og pumpehuset ble ingen bygninger på Bjorli nevnt i Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004), men stasjonen er senere administrativt vernet. Vernet omfatter hele stasjonsanlegget med indre og ytre sikringsanlegg, bygninger, sporplaner m.v. All infrastruktur som er nødvendig for å kjøre tog med damplokomotiv skal være i operativ stand. Stasjonsbygningen, godshuset, vanntårnet, pumpehuset, svingskiven og de tre funksjonærboligene er alle vernet.^[10]

Strekningsvern Bjorli - Åndalsnes

Den 58 kilometer lange strekningen fra Bjorli til Åndalsnes ble foreslått vernet i verneplanen fra 2004 med bakgrunn i banens spektakulære plassering og velbevarte, opprinnelige preg. Verneklassen var kategori C; bane med aktiv drift hvor moderne togdrift skal ta hensyn til kulturminnet.^[11]

Vernevurdering (utdrag)
Raumabanen er en av Norges tidligste og fremste turistbaner. Allerede fra åpningen ble det satset på turisme, og strekningen Åndalsnes - Bjorli var velegnet for ekstratog for reisende med cruiseskip som la til i Åndalsnes. Landskapet er på hele strekningen dramatisk. "Verma-avsnittet" er spektakulært, med vendesløyfen, Kylling bro og Vermafossene som de største attraksjonene. Her er det konstruert og bygget jernbane gjennom et landskap som i utgangspunktet er helt uegnet for jernbanebygging.
Raumabanen viser i hovedsak et norsk jernbaneanlegg anno ca. 1920, bygget med datidens teknikker, utstyr og materialbruk. Anlegget er dessuten gjennomført på en forbilledlig måte hva terreng tilpasninger og formgiving av elementene angår. Banen representerer "steinepoken" ved de norske jernbaner. Tunnelportaler, forstøtningsmurer, kulverter, stikkrenner og broer er alt sammen kunstferdig oppmurt av lokal stein, noe som gjør at baneanlegget framstår som en helhet. Ytterligere ett element som beriker strekningen i jernbanehistorisk sammenheng er den intakte stolpekursen.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen (2004)

Restaurant

På Bjorli stasjon ble det mellom 1925 og 1927 bygget en stor jernbanerestaurant med plass til 700 spisegjester. Den var bare åpen på sommeren og beregnet på turister som kom med turistskip til Åndalsnes, og som ble fraktet videre til Bjorli med tog gjennom den vakre Romsdalen. På restauranten fikk de servert laks og jordbær, sjokoladekake og fyrstekake. Under et bombeangrep i april 1940 ble restauranten truffet av en bombe og brant ned. Den ble aldri bygget opp igjen. ^[12]

Bjorli stasjon (1922, som endestasjon)
Før krigen spiste turistene på restauranten på Bjorli stasjon.
Stortyskeren, type 63.2770, på Bjorli i 2003.

Kjelder

Referanser

^ Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo. s. 7.
^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 106.
^ Norges Statsbaner (1980). Trykk 802. Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 01.01.1980 (PDF). Oslo. s. 53.
^ Norges Statsbaner (1982). Trykk 802. Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Rettelsesblad nr. 2. Gjelder fra 1. Januar 1982 (PDF). Oslo. s. 53.
^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabanen. Åndalsnes. s. 141-142. ISBN 82-91317-01-1.
^ Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo. s. 102.
^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 141. ISBN 82-91317-01-1.
^ NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. s. 22–27.
^ Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. Oslo. s. 43.
^ Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja. s. 27.
^ Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo. s. 2, 56-58.
^ Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. s. 139. ISBN 82-91317-01-1.

Bibliografi

Arbeidsdepartementet (1908). Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen. Kristiania.
Arbeidsdepartementet (1912). St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v. Kristiania.
Arbeidsdepartementet (1915). St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. Kristiania.
Norges Statsbaner (1924). O. Høgslund, red. Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924. Kristiania.
Norges Statsbaner (1954). Trykk 802b. Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner. Holdeplasser ved NSB. Gjelder fra 1. oktober 1954 (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1957). Trykk 802a. Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Gjelder fra 1. juli 1957. (PDF). Oslo.
Norges Statsbaner (1958). Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924. Oslo.
Norges Statsbaner (1982). Trykk 802. Tjenesteskrift utgitt av Norges Statsbaner. Ekspedisjonssteder og sidespor ved NSB. Rettelsesblad nr. 2. Gjelder fra 1. Januar 1982 (PDF). Oslo.
NSB Arkitektkontoret (1988). Aasmund Dahl, red. Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen. Oslo.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1993). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993. Oslo.
Rauma kulturstyre (1994). Normann-samlinga. Raumabana. Åndalsnes. ISBN 82-91317-01-1.
Norges Statsbaner og Riksantikvaren (1997). Eivind Hartmann og Øistein Mangset, red. Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 (PDF). Oslo.
Norsk Reiseinformasjon (1997). Rutebok for Norge (PDF). Oslo.
Jernbaneverket (2003). Handlingsplan for Jernbaneverket - oppfølging av St.mld. nr. 46, Nasjonal Transportplan 2002-2011. Oslo.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del I. Strekningsvern. Oslo.
Jernbaneverket (2004). Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Del II. Objekter og miljøer. Oslo.
Thor Bjerke og Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar og Oslo: Norsk Jernbaneklubb og Norsk Jernbanemuseum. ISBN 82-90286-28-7.
Jernbaneverket (2012). Stasjonsstrukturprosjektet. Dovrebanen (søndre del og Raumabanen}. Oslo.
Lesja kommune (2019). Tematisk kommuneplan for kulturminne i Lesja kommune. Lesja.