Bratvaag-ekspedisjonen
Bratvaag-ekspedisjonen ble kjent da den sommeren 1930 oppdaget leirrestene fra Andrées ballongferd i 1897.[1] De hadde leid selfangeren MS «Bratvaag» for å drive fangst og forskning i samarbeid med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser ved Frans Josef Land.[2] Den skulle også (ikke offentliggjort før i 1932)[3] annektere dets vestligste land, Victoriaøya.
Hendelser[4][5]
- 26.7. Ishavsskuta MS «Bratvaag» av Ålesund forlater Ålesund
- 30.7. Skuta ankommer og forlater Tromsø samme dag
- 1.8-5.8. Prøvetaking på Hopen, Abeløya og Storøya
- 5.8. Ankomst Kvitøya, mye hvalross
- 6.8. Oppdager og laster leirrestene fra Andrées ballongferd samt levningene av Salomon August Andrée og Nils Strindberg
- 8.8. Drivisen siger innpå, avreise og ankomst Victoriaøya 60 km unna
- Et skilt reises med teksten «Victoria Island claimed for Harald M. Leite, Ålesund, Norway. August 8, 1930 ... ». Leite var en av tre redere som eide MS «Bratvaag».
- Varde bygges hvori plasseres en forseglet flaske med anneksjons-teksten.
- Bygningsmateriell for en 2x3 hytte plasseres inntil.
- Avreise, møter «Terningen» av Tromsø og beretter om funnet
- 10.-17.8. Kapp Grant på Frans Josefs land for fangst og undersøkelser. I land på Zemlja Georga, Kapp Forbes og Kapp Nansen[6]
- 17.8-1.9. Hjemtur
- innom Victoriaøya der hytte og skilt er nedrevet.
- Oppankring utenfor Kvitøya viser seg umulig. Et helsikes uvær ved Bjørnøya
- 30.8. radiokontakt 120 sjømil[klargjør][trenger referanse] nordom Sørøya (Finnmark), og får vite at media-rettighetene er forbeholdt Aftenposten
- til kais i Hasvik, bordes ved Kvænangen av sjøfly med Gidsken Jakobsen og finsk pilot
- 31.8. til kais på Skjervøy
- 2.9. Ankomst Tromsø eskortert av kystvaktbåten «Michael Sars». Funnet fraktes til Kysthospitalet
«Terningen» ankom Tromsø 22.8. Flere nyhetsbyrå starter et "kappløp" for å dekke hendelsen. Skuta DS «Isbjørn», forlot Tromsø 27.8. lastet med pressekorps og fotografen Peter Wessel Zapffe med kurs for MS «Bratvaag».
- 5.9. DS «Isbjørn» ankommer Kvitøya og laster flere leirrester og levningene av Knut Fraenkel som ytterligere issmelting har avdekket.
- 16.9. DS «Isbjørn» tilbake i Tromsø og losser.
- 19.9. De tre kister lastet ombord i HMS «Svensksund» (1891) og MS «Bratvaag» følger kortesjen frem til Ålesund
- 5.10. Svensksund ankommer Stockholm og tas imot av kongen og hundrevis av båter
Reder Hatle, skipper Eliassen og andreskytter Skjelten ble invitert til sørgehøytideligheten og mottok også kungliga Vasaordenen
Medlemmer
- Gunnar Horn fra Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser – leder
- Olaf Hanssen – botaniker
- Adolf Sørensen – zoolog
- Peder Eliassen – skipper
- Ole S.Myklebust (Vartdal) – førsteskytter
- Sevrin Skjelten (Brattvåg) – andreskytter
- Nils Lange – maskinist
- Bjarne Ekornaasvaag – maskinassistent
- Hans Laabak – stuert
- Karl Tusvik (Sykkylven), Leif Nedregotten, Magnar Festø, Syver Alvestad, Johan Almestad, Olav Salen (Ålesund), Sigurd Myklebust og Lars Tusvik – fangstmenn
Referanser
- ^ Bratvaag-ekspedisjonen oppdaget Kvitøyas hemmelighet, Avtrykk.no, 24.08.2020
- ^ Gunnar Horn (1930). «Ekspedisjonen til Franz Josefs Land». Norsk geografisk tidsskrift (norsk). 3 (3): 396-405.
- ^ Ian Gjertz og Berit Mørkved (1998). «Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition» (PDF). Arctic (engelsk). 51 (4): 330-335.
- ^ «Bratvaagekspedisjonen». Norsk polarhistorie.
- ^ Leo Oterhals (1997). «Sevrin Skjelten og kameratene fant Andrées leir». Polhav - om personligheter i skruisen (norsk): 15-36.
- ^ William James Mills (2003). Exploring polar frontiers: A historical encyclopedia (engelsk). ABC-CLIO. s. 255.
Eksterne lenker
- (no) Podcastepisode om Bratvaag-ekspedisjonens funn på Kvitøya i 1930
