Carlo Borromeo

Født2. okt. 1538^[1][2]
Arona, ItaliaDød3. nov. 1584^[1][3][4][5] (46 år)
Milano, ItaliaBeskjeftigelseDiplomat, katolsk prest (1563–), inkvisitor, diakon (1560–), prest, predikant, erkebiskop Embete

• Roman Catholic Archbishop of Milan (1564–1584)
• kardinalstatssekretær (1560–1584)
• Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1575–1576)
• kardinalprest (1560–)
• Kardinalnepote
• kardinal (1560–)
• Major Penitentiary (Det apostoliske Pønitentiari) 

Utdannet vedUniversitetet i PaviaFarGiberto II BorromeoMorMargherita MediciGravlagtDuomo di MilanoSaligkåret1602Helligkåret1. november 1610Anerkjent avDen katolske kirkeFestdag4. novemberSe ogsåEkstern biografiVernehelgenMilano, bispedømmene Lugano og Basel, Karl Borromeussøstrene, ambrosianerne, Universitetet i Salzburg, presteskapet i Roma, sjelesørgere, åndelige veiledere, kateketer, katekumener, stivelsesmakere, seminar og mot pestI kunstenSom kardinal Våpenskjold

---

Carlo Borromeo (også fornorsket til Karl Borromeus) (født 2. oktober 1538 i Arona i Italia, døde 3. november 1584 i Milano) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han ble utnevnt til kardinal 31. januar 1560 av pave Pius IV.

Liv og virke

Bakgrunn

Carlo Borromeo ble født som sønn av Giberto Borromeo, greve av Arona, og av Margherita de' Medici i borgen Arona ved Maggioresjøen. På morssiden var han i slekt med pave Pius IV. Han var også fetter til kardinalene Gianantonio Serbelloni (kreert 1560), Mark Sittich von Hohenems (1561) og Federico Borromeo den eldre (1587), og onkel til kardinal Giberto Borromeo den eldre (1652). Andre kardinaler i slekten var Federico Borromeo den yngre (1670), Giberto Bartolomeo Borromeo (1717) og Vitaliano Borromeo (1766).

Karriere

Han spilte en ledende rolle under Tridentinerkonsilet. Som erkebiskop av Milano, dit han ankom 1565, arbeidet han for å virkeliggjøre beslutningene for dette konsilet. Han var opptatt av kirkemusikken, og han gav Palestrina i oppdrag å komponere tre messer. Han regulerte utdannelsen og kirketunkten blant prestene. Han var en av tre kardinaler som hadde overoppsyn med tllblivelsen av ''Catechismus Romanus''. I egenskap av leder for sitt bispedømme var han opptatt av teologien bak botens sakrament. Han innrettet en skole som kan ses som en forgjenger til søndagsskolene.

Han var erkebiskop av Milano og hengav seg denne oppgaven med all sin energi: Han bygget nye kirker, skoler og kollegier, dro på hyppige pastoralvisitaser i menighetene, og drev gjennom en fornyelse og forbedring av alt kirkelig liv. Hans innsats for de rammede under den skrekkelige pesten 1576-1577 ble legendarisk.

I kirkene innførte han kvinne- og mannside og arbeidet for sedelig renhet. I de sveitsiske dalene som var innenfor hans erkebispedømme gjorde han meget for å motvirke spredningen av protestantismen.

Etter døden

Han ble helligkåret i 1610. Han regnes som en de fremste helgener fra motreformasjonstiden, sammen med Ignatius av Loyola og Filip Neri. Kirken San Carlo al Corso i Roma, hvor det norske Olavsalteret står, er viet til Carl Borromeo og Ambrosius av Milano.

Videre er også misjonsstasjonen Mission San Carlos Borromeo de Carmelo etablert av Junípero Serra i 1770 i dagens Carmel-by-the-Sea i California oppkalt etter ham.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Erkebiskop Filippo Archinto (1500-1558)
• Pave Pius IV (1499-1565) *bispeviet 1546
• Kardinal Giovanni Antonio Serbelloni (1519-1591) *1557
• Kardinal Carlo Borromeo (1538-1584) *1563^[6]

Referanser

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church