Christian Vs Norske Lov
Kong Christian Den Femtis Norske Lov ble vedtatt 15. april 1687 og trådte i kraft på mikkelsdag 29. september 1688.
Christian Vs Norske Lov baserte seg på Danske Lov, men inneholdt en hel rekke særbestemmelser og innrømmelser overfor norske økonomiske interesser.[1] Det norske forarbeidet med å få revidert hadde startet med forslag fra Jens Bjelke om å revidere lovverket. Stattholderne Hannibal Sehested og Ulrik Fredrik Gyldenløve støttet også bestrebelsene, men først i 1680 kom en lovkommisjon i gang.
Loven inneholdt en rekke særbestemmelser som atskilte seg fra den tilsvarende Danske Lov, særlig innen stedlige forhold som jordleie, familiens eiendomsrett til jord, arverett, jakt- og fiskerett, handelsregulering og militære forhold.[2]
Loven sa at barn født av trolovede foreldre skulle døpes på linje med barn født av gifte foreldre, også om barnefaren døde før ekteskap var inngått. «Egtebarn skal det og holdis for, som af Fæstefolk fødis, dersom de have været trolovede, og Vielsen haver været berammet, og Fæstemanden døer forinden, med saa Skiel at det kand bevisis og forfaris, at Barnet er avlet siden Forældrene vare af Præsten trolovede.»[3]
Norske Lov inneholder også noen av grunnprinsippene for norsk avtalerett.[4]
Strafferettslige bestemmelser
Loven erstattet Christian IVs Norske Lov fra 1604, som i det store og hele var basert på oversettelse av det norske middelalderlovverket. Loven innebar blant annet bruk av gapestokk, samt steile og hjul. Man måtte være under ti år før alder virket formildende. Så sent som i 1875 ble den tolv år gamle Andrea Eliasdatter Fedje dømt til fem års straffarbeid for mord, etter å ha druknet en tre år gammel jente i et myrhull i Masfjorden.[5]
Lov av 25. oktober 1815 hadde imidlertid avskaffet «alle Piinsler, som ved Lovene er anordnede tilligemed Dødsstraffene», slik om forordning av 16. oktober 1697 om «grove Morderes Straf», som gjaldt mord på nære pårørende, som ektefelle, foreldre, husbond osv. Forordningen forklarte detaljert hvordan tortur skulle utøves før henrettelsen - knipes med gloende tenger av skarpretteren ved åstedet, deretter tre ganger underveis fra åsted til rettersted, og til sist for femte gang på retterstedet. Så skulle «Haanden lefvendis afhugges» og til sist hodet med øks. Hånden skulle festes på samme stake som hodet, før den henrettede ble satt på hjul og steile.[6] Det var denne forordningen som ble iverksatt overfor søstrene Alet og Anne Christophersdatter, da de ble henrettet i Øyestad 24. juli 1771 for flere giftmord med «fluekrutt» iblandet arsenikk, en historie som danner bakgrunn for Gabriel Scotts gjennombruddsroman Jernbyrden fra 1915. Anne tilstod at hun som 16-åring hadde forgiftet sin matmor Guri Hansdatter i 1762, mens den eldre søsteren Alet tok livet av Gunild Carlsdatter og Karen Jonsdatter på samme vis i 1768 og 1769. Kusinen deres, Berthe Olsdatter som hadde kjøpt fluekruttet, ble også hentet til Haugerød fengsel på Øyestad[7] og dømt til tukthus på livstid i Kristiania. Søstrene anket, men høyesterett fastholdt i 1771: «Alet og Anne Kristofersdatter skal...til skrekk og advarsel for andre likesinnede forbryterske mennesker klypes med glødende tenger av skarpretteren, først utenfor huset eller stedet hvor mordet ble begått, siden tre ganger mellom gjerningsstedet og retterstedet, og til slutt på retterstedet. Deretter skal deres høyre hånd hugges av med øks, og siden hodet. Hodet og hånden skal festes på en stake.»[8][9]
De strafferettslige bestemmelser gjaldt i store trekk frem til 1842, mens de sivilrettslige bestemmelser er i årenes løp blitt erstattet av ulike nye lover. I dag (2010) er det kun noen få bestemmelser som er gjeldende rett i Norge. Disse er inntatt i lovsamlingen Norges Lover 1687-2007.
Kriminalloven av 1842 trådte i kraft fra 1. januar 1843, men forbrytelser begått før denne datoen ble fremdeles straffet etter Christian Vs Norske Lov. Den siste dødsdommen etter det gamle lovverket kom så sent som i august 1862, da den åtti år gamle Lorentse Thomasdatter Vaagen tilstod å ha ranet og kvalt vertinnen sin, Gunnil Heggelund, med et strømpebånd i Trondheim i 1827. Dødsdommen ble omgjort til livstids tukthus, og Vaagen døde før året var omme.[10]
Referanser
- ^ Sverre Bagge og Knut Mykland: Norge i dansketiden, Politiken 1987, side 200.
- ^ Bagge og Mykland, 1987, side 200.
- ^ Chr. 5.s norske lov
- ^ Kong Christian Den Femtis Norske Lov: Femte bog, Cap 1, Art. 1 og 2 (ofte formulert som 5-1-1 og 5-1-2).
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 142), forlaget Schibsted, Oslo 2009, ISBN 978-82-516-2720-7
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 55)
- ^ Om Haugerød fengsel, J. Landgraff: Litt fra gamle Dage i Nedenæs
- ^ «Anne og Alet», hentet fra Wayback Machine
- ^ Harald N. Thygesen: «Anne og Alet, en kriminalitetshistorie fra Øyestad» i Hilsen fra Øyestad. 2006. Øyestad historielag
- ^ Torgrim Sørnes: Ondskap – de henrettede i Norge 1815-1876 (s. 234)
Eksterne lenker
- Christian Vs Norske Lov på UiOs nettsider
- Christian Vs Norske Lov (de bestemmelser som fremdeles antas å være gjeldende)
- Lov og rett i tidlig moderne tid, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Loven i retten, artikkel hos Norgeshistorie.no
