Crispin og Crispinian

Født200-tallet
RomaDød287
SoissonsSaligkåret-Helligkåret Før kongregasjonenAnerkjent avDen katolske kirke
Den ortodokse kirke
Den engelske kirkeFestdag25. oktoberSe ogsåEkstern biografiVernehelgenSkomakere, garvere og lærarbeidereI kunstenEn sko eller en lest

Crispin og Crispinian på Commons

De hellige brødrene Crispin og Crispinian ble født innen den romerske adelen, men de to tvillingbrødrene måtte flykte fra Roma på grunn av deres kristne tro.

De skal sammen med sønnen til en romersk senator ha kommet til byen Noviodunum (nå Soissons) i Nord-Frankrike for å forkynne det kristne budskapet for gallerne. De arbeidet som skomakere om natten for å tjenes til livets opphold. Deres arbeid som forkynnere skal ha tiltrukket seg oppmerksomheten til den romerske prefekten i Gallia, Rictius Varus, og dette var på den tiden da keiser Maximian satte igang omfattende kristendomsforfølgelse. Varus skal ha fått brødrene arrestert, torturert og henrettet ved halshogging.

Brødrene feires særlig lokalt i Soissons-området, hvor det allerede på 500-tallet fantes en kirke til deres ære. Deres festdag er fastsatt til 25. oktober, og er i den anglikanske bønneboken Book of Common Prayer kalt Black Letter Saints' Day og dagen feires i mange kirker i Den engelske kirke.

Slaget ved Agincourt i 1415 fant sted på deres festdag, og i sitt skuespill Kong Henrik V gjør William Shakespeare et poeng av dette, da han lar Henrik V vise til brødrenes selvoppofrelse i sin tale til sine soldater før slaget:

And Crispin Crispian shall ne'er go by,

From this day to the ending of the world,

But we in it shall be remembered-

We few, we happy few, we band of brothers;

For he to-day that sheds his blood with me

Shall be my brother