Franziskus von Bettinger

Franziskus von Bettinger

Født		17. sep. 1850^[1] Verbandsgemeinde Landstuhl (1971–2019)
Død		12. apr. 1917^[1] (66 år) München
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1873–), politiker, katolsk biskop (1909–)
Embete		Kardinal (1914–1917) Roman Catholic Archbishop of Munich and Freising (1909–)
Nasjonalitet		Kongeriket Bayern
Gravlagt		Frauenkirche
Medlem av		AV Austria Innsbruck
Våpenskjold

Franziskus von Bettinger på Commons

Franziskus Ritter von Bettinger (født 17. september 1850 i Landstuhl i Rheinpfalz i kongedømmet Bayern, død 12. april 1917 i München) var fra 1914 til sin død erkebiskop av München og Freising og kardinal i den katolske kirke.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var det eldste av syv barn (fem sønner og én datter) av Franz Michael Bettinger, hovsmed og hans hustru Maria Josephine Weber. Han studerte ved den biskoppelig skole og då det biskoppelige gymnas i Speyer - der han lå såpaass langt forut at han fikk hoppe over et år, og studerte så filosofi, teologi og kanonisk rett ved universitetene i Innsbruck og Würzburg, og ved presteseminaret i Speyer.

Prest

Han ble presteviet den 17. august 1873 i Speyer, av biskop Daniel Bonifatius von Haneberg O.S.B., tidligere benediktinerabbed i München og oppdrager av kongene Ludwig II og Ludwig III av Bayern. Han ble postert til sjelesørgeroppgaver rundt om i Speyer bispedømme: kapellan i Zweibrücken 1873-1877; kapellan i Kaiserslautern, 1877-1878; kooperator i Reichenbach 1878-1879; administrator og senere sogneprest og skoleinspektør i Lambaheim 1879-1888; og sogneprest i Roxheim 1888-1895.

Han ble domprost i katedralen i Speyer i 1895, og 1909 ble han domdekan og ble opphøyet i den personlige adelstand.

Erkebiskop

Kort etter, den 23. mai 1909, ble han nominert til erkebiskop av München og Freising av prinsregent Luitpold av Bayern i samstemmighet med paven. Han ble bispeviet i München av den apostoliske nuntius den østerrikske titulærerkebiskop Andreas Frühwirth O.P., pave Pius Xs representant til Bayern. Medkonsekrerende var biskopen av Augsburg, Maximilian von Lingg, og biskopen av Passau, Freiherr Sigismund von Ow.

Kardinal

Pave Pius X utnevnte ham 25. mai 1914 til kardinalprest, med San Marcello al Corso som tittelkirke. Den 3. september samme året deltok han ved konklavet 1914 som valgte kardinal Giacomo della Chiesa til pave Benedikt XV. Kardinalen var også blitt kreert til kardinal like før, i samme seremoni som von Bettinger.

Den raske befolkningsøkning i den bayerske hovedstad krevde opprettelse av nye menigheter og bygging av nye kirker. Erkebiskopen, som var oppvokst i en håndsverkerfamilie, var uavlatelig opptatt av at alt måtte stemme, noe som gav ham tilnavnet kardinalen med tommestokken («Kardinal mit dem Zollstock»).

Verdenskrigen innebar at han ble Bayerischer Feldpropst“, den høyeste bayerske feltprest. Også denne oppgaven forsøkte han å oppfylle samvittighetsfullt. Skjønt erkebiskop Bettinger siden 1912 hadde vært klar over at han slet med en alvorlig hjertesykdom (som han senere brått døde av), begav han seg høsten 1916 på et strapatsiøst besøk til de bayerske styrker på Vestfronten.

Død

Han døde brått av hjertesvikt 12. april 1917. Etter å ha feiret messen om morgenen hadde han Besøkt den dødssyke apostoliske nuntius Giuseppe Aversa (død senere på dagen) var synlig rystet og beveget da han kom tilbake til det erkebiskoppelige palass. Kl 11 fant en hustjener kardinalen ligge ubevegelig foran sin lenestol.

Konrad Graf von Preysing, mangeårig personlig sekretær for erkebiskopen og senere nazimotstander og biskop av Berlin, offentliggjorde i 1918 boken Kardinal Bettinger nach persönlicher Erinnerung. Der gir han denne korte karakteristikk av kardinalens virke: «Kardinal Bettinger har i sin tjeneste for sin hjord glemt sin egen person».

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
Kardinal Andreas Franz Frühwirth (1845-1933) *1907
Erkebiskop Franz von Bettinger (1850-1917) *1909^[2]

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ bett, lest 21. januar 2022

Litteratur

(de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Franziskus von Bettinger» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 567–568.
(de) Edgar Krausen: «Bettinger, Franz Ritter von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 195 (digitalisering).
Joachim Specht: Sohn eines Hufschmieds aus Landstuhl – Vor 100 Jahren starb Kardinal Franz Bettinger. InPilgerkalender 2017. (Jahrbuch des Bistums Speyer), Speyer 2016, s. 116–118.
Konrad von Preysing: Kardinal Bettinger nach persönlicher Erinnerung, 1918.