Friedrich von Hügel
| Friedrich von Hügel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mai 1852[1][2][3] Firenze | ||
| Død | 27. jan. 1925[1][4][2][5] (72 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, skribent, filosof | ||
| Ektefelle | Lady Mary Catherine Herbert (1873–ukjent)[6][7] | ||
| Far | Carl von Hügel[6] | ||
| Mor | Elizabeth Farquharson[6] | ||
| Søsken | Anatole von Hügel[6] Pauline von Hügel[6] | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Friedrich von Hügel på Commons | |||
Friedrich von Hügel ( (egentlig Friedrich Maria Aloys Franz Karl, Freiherr von Hügel, kjent som Baron von Hügel, født 5. mai 1852 i Firenze i Toscana, død 27. januar 1925 i London) var en katolsk teolog og baron.
Liv og virke
Hügel var av østerriksk-skotsk byrd og levde større delen av sitt liv som privatmann i London. Han stod i nær forbindelse med den katolske modernismens ledende menn som Alfred Loisy og George Tyrrell, selv om han vendte seg mot den innen disse kretser gjengse immanensspekulasjonen.[trenger referanse] Hans innflytelse var forøvrig større utenför enn innen den katolske kirke.[trenger referanse]
Hügels religiøse ideal var nærmest altomfattende katolisitet; den tridentinske og enda mer den vatikanske katolisismen betraktet han som fortrengninger av katolisismens idé, som ifølge ham ble hevdet rikere under «den gyldne middelalder», særlig av Thomas av Aquino.[trenger referanse] Hans fromhetsliv var mystisk farget, og hans forskning rettet seg særlig i den retning.[trenger referanse]
Hügels mest betydelige vitenskapelige verk var The mystical element of religion as studied in S:t Catherine of Genoa and her friends (2 bind, 1908, 2e opplag), men han var opptatt av å fremholde de intellektuelle og institusjonelle elementer i religionen som likeberettigede med det mystiske.[trenger referanse] Blant Hügels øvrige arbeider kan nevnes Eternal life (1912), Essays and addresses of the philosophy of religion (2 bind, 1921-26) og Selected letters (1927).
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Friedrich von Hugel, baron von Hugel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-von-Hugel-Baron-von-Hugel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 94959[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mx7p6b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Friedrich Baron von Hügel, The Peerage person ID p67103.htm#i671025, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p67103.htm#i671025, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- de la Bedoyère, Michael (1951), The Life of Baron von Hügel, London: J. M. Dent & Sons .
- Johns, David L (2004), Mysticism and Ethics in Friedrich von Hügel, Lewiston, NY: The Edwin Mellen Press, ISBN 0-7734-6222-8 .
- Kelly, James J (1983), Baron Friedrich von Hügel's Philosophy of Religion, Leuven: Leuven University Press, ISBN 90-6186-146-2 .
- Leonard, Ellen M (2005) (hardback), Creative Tension: the Spiritual Legacy of Friedrich von Hügel, Scranton, PA: University of Scranton Press, ISBN 0-940866-66-8 ; paperback ISBN 0-940866-67-6
Kilder
- Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 13 s. 567-68.
