Gurkemeie
| Gurkemeie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Curcuma longa | |||
| Populærnavn | |||
| gurkemeie, kurkuma, sedefær (foreldet) | |||
| Hører til | |||
| ingefærfamilien, Zingiberales, enfrøbladete planter | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | stammer fra Sydøst-Asia | ||
Gurkemeie (Curcuma longa L.) er en flerårig plante som hører til ingefærfamilien. Den kan bli over to meter høy, har liljeliknende blad og blekgule til rosa blomster i form av et aks. Under jorden er en rotknoll med flere sylindriske siderøtter.
Gurkemeie stammer fra Sydøstasia. Den største produsenten er India, men den blir også dyrket i Kina, Taiwan, Indonesia, Sri Lanka, Australia, Afrika, Peru og Karibia. Krydderplanten ble antakelig tatt med til Europa av venetianeren Marco Polo (1254–1324). I sin bok En beskrivelse av verden omtaler han planten som «en frukt som likner safran».[trenger referanse]
Krydderet gurkemeie, av og til kalt indisk safran, er plantens tørkede og malte rotknoll. Krydderet inneholder stoffet curkummin, et stoff som lenge har vært ansett for å ha helende effekt mot en rekke sykdommer[1], og kan brukes til å teste for grunnstoffet bor. Aromaen minner om ingefær, smaken er lett bitter og skarp. Den blir sjelden brukt alene,[trenger referanse] men er en viktig del av karri, som får den gule fargen sin fra gurkemeien. Også sennep og worchestershiresaus inneholder ofte gurkemeie. Gurkemeie er lysømfintlig og må lagres mørkt.
Importen av gurkemeie til Norge har økt sterkt de første ti årene av 2000-tallet, fra 4707 kilo i 1999, til 7693 kg i 2003, 9224 kg i 2006, 16 699 kg i 2009 og 28 531 i 2011.[2]
Gurkemeie kan brukes som en rimeligere fargeerstatning for safran, f.eks. i lussekatter.
I folkemedisinen har gurkemeie hatt utstrakt anvendelse, men grunnet lavt opptak i kroppen er de effektene man ser i laboratorier vanskelige å gjenskape hos mennesker[3] Av denne årsak har alternative behandlere også forsøkt å gi pasienter gurkemeie intravenøst, noe som kan være svært farlig og som også har medført dødsfall.[4]
Referanser
- ^ Curry mot kreft
- ^ Utenrikshandelsstatistikk hos Statistisk sentralbyrå. Velg "Flere tall i statistikkbanken" i venstre spalte, deretter tabell 03057, så 08-14 Frukt, kaffe, korn og andre vegetabilske produkter og varenummer 09103000. (avlest 25. mars 2012)
- ^ Dette krydderet hevdes å ha mange helseeffekter Aftenposten
- ^ Naturopathic Doctors Look Bad After California Woman Dies From Turmeric Injection Forbes
Eksterne lenker
- (en) gurkemeie i Encyclopedia of Life
- (en) gurkemeie i Global Biodiversity Information Facility
- (en) gurkemeie hos ITIS
- (en) gurkemeie hos NCBI
- (en) gurkemeie hos The International Plant Names Index
- (en) gurkemeie hos Tropicos
- (en) Kategori:Curcuma longa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Curcuma longa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Curcuma longa – detaljert informasjon på Wikispecies
- NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT) Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine.
- Om Gurkemeie på Urtekildens planteleksikon
- Gurkemeie - fra krydder til medisin
