Hadza (folk) : Referanser, Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Hadza (folk)

Hadza eller Hadzabe (Wahadzabe på swahili),^[1]^[2] er en beskyttet tanzanisk urfolksgruppe av jegere og samlere fra Baray-avdelingen i det sørvestlige Karatu-distriktet i regionen Arusha. De bor rundt Eyasisjøen i den sentrale Riftdalen og på det nærliggende platået Serengeti. Folket er et av de siste som har bevart denne livsstilen. De har sitt eget språk, hadza.

Fra 2015 var det mellom 1200 og 1300 tilhørende hadzafolket i Tanzania. Imidlertid er det bare rundt 400 hadzaer som fortsatt overlever utelukkende basert på det tradisjonelle leveviset som jegere og samlere.^[3]^[4] I tillegg utgjør den økende påvirkningen fra turisme og inntrengende pastoralisme (husdyrhold) alvorlige trusler mot fortsettelsen av deres tradisjonelle livsstil.^[5]^[6]

Referanser

^ På hadzaspråket er hazabee [ɦad͜zabeʔe̥] den flertallsformen i hunkjønn av haza, «menneske». Hadzaene kaller seg hazabiene, «folket», og språket deres hazane, «som folket».
^ Marlowe (2010), s. 15
^ Skannes, Thea (2015): «Notes on Hadza cosmology: Epeme, objects and rituals», Hunter Gatherer Research. 2 (1): 247–267. doi:10.3828/hgr.2015.13.
^ Marlowe, Frank (2002): «Why the Hadza are Still Hunter-Gatherers» (PDF).
^ Marlowe (2010), s. 13
^ Peterson (2013)

Litteratur

Marlowe, Frank (2002): Why the Hadza are Still Hunter-Gatherers (PDF), Ethnicity, Hunter-Gatherers, and the "Other": Association or Assimilation in Africa, s. 247–275.
Marlowe, Frank (2010): The Hadza: Hunter-Gatherers of Tanzania (bind 3) (Origins of Human Behavior and Culture), University of California Press, ISBN 978-0520253421
Peterson, Daudi (2013): Hadzabe: By the Light of a Million Fires. Mkuki na Nyota Publishers. Denne boken inneholder beskrivelser av hadza-myter, kultur og moderne stridigheter.
«50,000 Years of Resilience May Not Save Tribe», The Washington Post, 10. juni 2007