Knut Torstensen Sjøli

Knut Torstensen Sjøli
Knut Torstensen Sjøli, trolig rundt 1930.
Født20. feb. 1877[1][2]Rediger på Wikidata
Nord-Odal kommune
Død14. feb. 1955[3][1]Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelsePolitiker, snekker Rediger på Wikidata
Embete
  • Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1916–1918, Vinger og Odalen, 1916–1918)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1919–1921, Vinger og Odalen, 1919–1921)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1922–1924, Hedmark valgdistrikt, 1922–1924)
  • vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1925–1927, Hedmark valgdistrikt, 1925–1927)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Hedmark valgdistrikt, 1928–1930)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1931–1933, Hedmark valgdistrikt, 1931–1933)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1934–1936, Hedmark valgdistrikt, 1934–1936)
  • stortingsrepresentant (stortingsperioden 1937–1945, Hedmark valgdistrikt, 1937–1945) Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge

Knut Torstensen Sjøli (født 20. februar 1877 i Sand sogn i Nord-Odal, død 14. februar 1955) var en norsk bygningshåndverker og politiker, hjemmehørende i Arbeiderpartiet. Han satt på Stortinget gjennom syv perioder, fra 1916 til 1945.[4][5]

Sjøli jobbet som bygningshåndverker fra femtenårsalderen, stort sett i bygdene rundt Oslo.[4] Han ble medlem av Arbeiderpartiet i Hedmark, og engasjert i politikken i Nord-Odal. Der satt han i herredsstyret fra 1907[6] og om lag 30 år framover. En periode var han også varaordfører.[4]

I Nord-Odal satt han blant annet i skolestyret, helserådet, menighetsrådet, overligningsnemnda og den kommunale gjeldskomiteen. Han var også medlem i Elektrisitetsverkets styre og i Tuberkulosehjemmets styre. Han var medlem av Hedmark fylkesskattestyre og var varamann til Riksskattestyret.[4]

Sjøli ble valgt inn på Stortinget første gang ved valget i 1915, som representant for Vinger og Odalen. Ved valget i 1918 ble han gjenvalgt. I 1921 ble han valgt inn som 6. representant for Hedmark.[4]

Ved den store splittelsen i Ap i 1923 sluttet store deler av partiorganisasjon og velgere i Hedmark opp om det nye Norges Kommunistiske Parti, og Sjøli ble ved valget i 1924 kun suppleant. Men ved valget i 1927 vant han igjen stortingsplassen, nå som 4. representant for Hedmark. Han ble også gjenvalgt i 1930, 1933 og 1936, og han var således stortingsmann helt til 1945.[4]

På Stortinget satt han i justiskomiteen, universitets- og fagskolekomiteen, jernbanekomiteen, skog- og vassdragskomiteen, protokollkomiteen og kommunalkomiteen.

Da Stortinget i 1919 diskuterte rettskrivingsreformen av 1917, som hadde møtt mye kritikk fra kjente forfattere, var Sjøli en av mange reformforsvarere. Forslag om å gå tilbake til gammel rettskriving tapte – ved én votering måtte presidentens dobbeltstemme til. I ettertid ble Sjøli av enkelte motstandere gitt rollen som den viktigste i reformkampen – hvorfor skulle en snekker fra dalene få bestemme over det norske språk? Blant annet skrev forfatteren Nils Kjær en epistel med tittelen «Sjølisproget».[7]

Referanser

  1. ^ a b Digitalarkivet, oppført som Knut Sjøli[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 638[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Arbeiderbladet, side(r) 11, utgitt 15. februar 1955[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 638.
  5. ^ Dødsannonse i Arbeiderbladet 15. februar 1955, side 11.
  6. ^ «Sjøli, Knut Torstensen», Arbeidernes Leksikon, bind VI, Oslo 1936
  7. ^ Sverre Rostøl: «"Sjølisproget" – og virkeligheten», Bergens Arbeiderblad 27. august 1958.

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · Historisk befolkningsregister