Koloratursopran : Dramatisk koloratursopran, Lyrisk koloratursopran, Referanser, Lytteeksempler Wikipedia, den frie encyklopedi

Koloratursopran

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Koloratursopran er betegnelsen på sopransangere som har spesialisert seg på musikk med hurtige løp og tonesprang, framfor alt i høye registre eller roller som krever en slik stemme. Begrepet koloratur brukes om utbroderte melodier med mye forsiringer.

Man skiller mellom dramatisk og lyrisk koloratursopran.

Dramatisk koloratursopran

En koloratursopran med stor fleksibilitet i passasjer i det høye registeret og som likevel har en kraftig stemme som kan sammenlignes med en spinto eller dramatisk sopran^[1]. Dramatiske koloraturer når gjerne fra H₃ til F₆.

Noen eksempler på roller

W.A. Mozart, Tryllefløyten: Nattens dronning
W.A. Mozart, Bortførelsen fra seraillet: Konstanze
Otto Nicolai, De lystige koner i Windsor: Frau Fluth
Gaetano Donizetti, Lucia di Lammermoor: Lucia
Giuseppe Verdi, Nabucco: Abigaille
Bernd Alois Zimmermann: Die Soldaten: Marie

Kjente sangere

Maria Callas
Edita Gruberová
Joan Sutherland
Sumi Jo

Lyrisk koloratursopran

En svært livlig, lys stemme med høy tessitura som er i stand til å utføre hurtige vokale koloraturer. Toneintervallet er omtrent C₄ – F₆. Sangere med noe varmere stemme kalles iblant for soprano leggiero.

Noen eksempler på roller

Giuseppe Verdi, Rigoletto: Gilda
Ruggero Leoncavallo, Pagliacci: Nedda
Charles Gounod, Roméo et Juliette: Juliette (Julie i Romeo og Julie)
Richard Strauss, Ariadne på Naxos: Zerbinetta
Gioacchino Rossini, Barbereren i Sevilla: Rosina (egentlig skrevet for koloratur-mezzosopran, i nyere tid ofte omvandlet til et koloratursopran-parti.)
Jacques Offenbach, Hoffmanns eventyr: Olympia
Johann Strauss d.y., Flaggermusen: Adele