Konglomeratstat

En konglomeratstat er en stat som består av flere territorier som kan være forbundet ved at det samme kongehuset hersker over alle disse territoriene. En annen og mer brukt betegnelse er "sammensatt stat" ("composite state"), en statsform som var typisk for det tidligmoderne Europa.^[1] Flere historikere^[hvem?] vil da også i hovedsak forbeholde denne statstypen, eller denne begrepsbruken, til å gjelde det tidligmoderne Europa.

Begrepets innhold

En konglomeratstat er en stat bestående av to eller flere ulike territorier med forskjellige styresett. Territoriene kunne være langt fra hverandre, som f.eks. Vesterhavsøyene, eller ligge inntil hverandre, som Jemtland og Båhuslen i Norges tilfelle. Hver del av disse territoriene hadde sin egen form å styre seg selv på. I Jemtland hadde man for eksempel ordningen med egen lagmann og «de 24».

John Midgaard definerer konglomeratstat som en stat bestående av flere nasjonaliteter: Nasjonalstatene kom fra 1800-tallet som erstatning for konglomeratstatene.^[2]

Begrepets opprinnelse

Det var den norske historikeren Knut Mykland som først brukte begrepet "konglomeratstat" om de tidligmoderne europeiske statene, i nordisk sammenheng. Bruken har senere blitt videreført av andre norske historikere, ikke minst av Øystein Rian. Også den svenske historikeren Harald Gustafsson har trukket fram begrepet. Han mener at alle de tidligmoderne statene, og for den del statene i middelalderen, var konglomeratstater.

Eksempler på konglomeratstater

• Kongeriket Norge: Bestod av Jemtland, Herjedalen, Idre og Særna, Båhuslen, Færøyene, Island, Grønland og de pantsatte øyene Shetland, Orknøyene og Man.
• Kongeriket Danmark på tidlig 1600-tall med Norge, Skåne, øyene i Østersjøen, Island, Færøyene og Grønland. Schleswig og Holstein var underlagt den danske kronen samtidig var Holstein del av det tyske riket. De forskjellige delene av den danske kongens besittelser hadde forskjellige betegnelser som rike, land og hertugdømme.^[3][4] Det historiske Danmark har vært omtalt som konglomeratstat i stedet for imperium.^[5]
• Kongeriket Sverige: Øyene i Østersjøen, Den geistlige jurisdiksjon over Jemtland og Gotland.
• Kongeriket England: Til tider svært store områder i Frankrike.
• Kongeriket Castilla spesielt etter 1492: Castilla-La Mancha, Valencia, Barcelona, Balearene, Murcia, De to siciliene.
• Kongerikene Danmark-Norge: Danmark, Norge og Schleswig-Holstein.
• Storbritannia med hele Irland fra 1801.^[6]

Litteratur

• Gustafsson, Harald: Gamla rike - nya stater. Stockholm 2000, s. 26.
• Gustafsson, Harald: The Conglomerate state i Scandinavian Journal of History 1998.
• Mykland, Knut: Cappelens verdenshistorie, 13. Revolusjon -- napoleonstid, Oslo 1985.
• Opsahl, Erik: Jemtland fra dansk til svensk i 1645? Staten, riket og nasjonen som identitets- og lojalitetsgrunnlag i Norden i tidlig nytid i Jämtland och den jämtlandska världen 1000-1645, Kungl. Vitterhets Histore och Antikvitets Akademien, konferenser 75, Stockholm 2011, s. 185-205.
• Rian, Øystein: Del II. 1536-1814. Foreningen med Danmark i Narve Bjørgo, Øystein Rian og Alf Kaartvedt: Selvstendighet og union. Fra middelalderen til 1905. Norsk utenrikspolitikks historie, bind1, Oslo 1995.
• Rian, Øystein: Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648. Danmark-Norge 1380-1814, bind II, Oslo 1997.

Referanser