Nicholas Patrick Stephen Wiseman
| Nicholas Patrick Stephen Wiseman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nicolás Patricio Esteban Wiseman y Strange 2. aug. 1802[1][2][3][4]  Sevilla[5] | ||
| Død | 15. feb. 1865[1][2][3][6] (62 år) London[7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, katolsk prest (1825–), diakon (1825–), romanforfatter, katolsk biskop (1840–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad (deles ut av: Collegium Anglorum, studieretning: teologi)[8] | ||
| Utdannet ved | Collegium Anglorum[8] Ushaw College[8] | ||
| Nasjonalitet | Spania Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Westminsterkatedralen | ||
Nicholas Patrick Stephen Wiseman på Commons | |||
Nicholas Patrick Stephen Wiseman (født 2. august 1802 i Sevilla i Spania, død 15. februar 1865 i London i England) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var erkebiskop av Westminster 1850–1865. Han ble utnevnt til kardinal i 1850 av pave Pius IX. Han ble den første engelske kardinal siden den engelske reformasjon som var bosatt i England.
Liv og virke
Bakgrunn
Nicholas Wiseman var sønn av James Wiseman, kjøpman fra Waterford, og som da bodde i Sevilla, og hans andre hustru, Xaviera Strange, som også kom fra Waterford. Ham kom som seksåring til de britiske øyer. Der fikk han i perioden 1808-18 skoleundervisning i noen katolske læreanstalter; i Waterford og ved Ushaw College i Durham. Han studerte videre som prest i Irland, og så ved Collegium Anglorum (English College) i Roma.
Prest
Etter ved 22 års alder å ha tatt doktorgrad i teologi i 1824 ble han presteviet 19. mars 1825. Han ble så professor i orientalske språk ved universitetet i Roma. Samtidig var viserektor ved English College, og ble dets rektor i 1829.
Etter å ha blitt underrettet om Oxfordbevegelsen ved besøk i Roma av John Henry Newman og Richard Hurrell Froude i 1833, returmerte han i 1835 til England, fylt av iver etter å utnytte traktarianismen helt til til full tilslutning til Roma.
Biskop
Mest fremgang hadde han i sine forehavender etter at han i 1840 var blitt biskop og koadjutor til den apostoliske vikarn. Ved sin smidighet underlettet han John Henry Newmans konvertering til den katolske tro i 1845.
I 1847 framla han for paven et forslag til fullstendig gjenopprettelse av den katolske kirke i England med den gamle kirkelige inndelning i 12 bispeseter, et forslagf som pave Pius IX gav sin tilslutning til i et apostolske skriv den 24. september 1850.
Kardinal
Dette skritt framkalte stor oppstandelse i England, og da samtidig Wiseman ble utnevnt til kardinal og til erkebiskop av Westminster ble satt i spissen for den romersk-katolske kirke i England, anså regjeringen at den burde skride inn overfor disse pavelige overgrep, og forbød ved den såkalt kirkotittelbillen av 1851 antagenlsen av biskoppelig tittel lånt fra noe sted innen Storbritannias område, uten at det var fitt en lovdormelig tillatelse til dette. Bevnte lov ble imidlertid uten politisk betydning. Wiseman bar fortsatt sin tittel og fortsatte uforstyrret sin virksomhet ved å fastere organisere den katolske kirken i England, og med ytterligere å styrke og utvide den katolske misjon («den romerske propaganda») derr. Han kom stadig mer under Henry Edward Mannings innflytelse.
Verker
Blant Wisemans mange skrifter kan fremheves:
- Fabiola (1850)
- Recollections of the last four popes (3 bind, 1853)
- Twelve lectures on the connection between science and revealed religion (2 bind, 1849).
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Nicholas Patrick Stephen Wiseman (1802-1865) *1840[9]
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nicholas Wiseman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nicholas-Wiseman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Nicholas Wiseman, Store norske leksikon-ID Nicholas_Wiseman[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Nicolás Wiseman, Spanish Biographical Dictionary ID 31658/nicolas-wiseman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11880765X, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archief Guido Gezelle[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org wiseman, lest 25. desember 2021
Litteratur
Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
 |
| Wikisource inneholder tekst fra 1911 Encyclopædia Britannica artikkel Nicholas Patrick Stephen Wiseman Patrick Stephen Wiseman. |
|
- Wilfrid Philip Ward (1897). The life and times of Cardinal Wiseman [1802-1865]. Longmans, Green, and co. s. 1–.
- (de) Johannes Madey: «Wiseman, Nicholas Patrick Stephen» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 13, Herzberg 1998, ISBN 3-88309-072-7, sp. 1421–1423.
- Memoir of His Eminence Cardinal Wiseman, First Archbishop of Westminster. 2/1865 Mal:Google Buch
Eksterne lenker
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
| Forgjenger: Thomas Walsh | Biskop av Westminster | Etterfølger: Siste biskop |
| Forgjenger: Første erkebiskop | Erkebiskop av Westminster | Etterfølger: Henry Edward Manning |
