Pangu
Pangu (kinesisk: 盤古, pinyin: Pángǔ, Wade-Giles: P'an-Ku) var en jette (kjempe) i kinesisk mytologi.
Pangu ble født av det opprinnelige kosmiske egget og vokste til kolossale proporsjoner da himmelen og jorden – eggets lyse og mørke deler – begynte å skilles fra hverandre. Pangu kjempet i tusener av år for å forhindre at disse ble gjenforent, og maktet etter mange tusen år å få delene til å stabilisere seg i sine nåværende posisjoner. Han la seg da for å hvile, og døde. Det ble sagt at vinden var hans åndedrett, tordenen hans røst og landskapet hans kropp. Hans øyne ble sol og måne.[1]
Etnologer mener å finne parallellitet i en japansk skapelsesmyte med lignende innhold.[2]