Passtat

En passtat er en stat som eier eller kontrollerer en fjellpass og området på begge sider. Fjelloverganger var og er viktige ferdselsårer og transportruter. Kontrollen av disse har derfor lenge hatt stor politisk, militær og økonomisk betydning. Ideelt sett inkluderer en passtat passfoten på begge sider av passet. Passfot refererer her til stedet der den største stigningen begynner. I passfotstedene ble varer før i tiden pakket om fra vogner til hester, esler eller muldyr, som måtte bære dem over passet og til neste passfot.

I Alpene fantes det cirka seks passtater. De viktigste av disse var:

  • Tirol eide (fra 1263 og inntil 1920) Wipptal på begge sider av Brennerpasset, Alpenes laveste fjellovergang. For de tysk-romerske keiserne var Brennerpasset og Reschenpasset viktige forbindelser mellom de tyske og de italienske riksdelene. Derfor var Tirol et område av stor strategisk betydning.
  • Graubünden har seks viktige fjelloverganger på sitt område. Fire av disse (Bernina-passet, Maloja-passet, Ofenpasset og San Bernardino-passet) kontrolleres på begge sider, men ikke passfotstedene på sørsiden. Mellom 1512 og 1792 hadde Graubünden vasallstater i dagens Italia som omfattet de sørlige passfotstedene for disse fire passene samt for en femte (Splügenpasset).
  • Det sveitsiske edsforbund kontrollerte siden slutten av 1200-tallet St. Gotthard-passet fra nordsiden. Gjennom kolonialiseringen av dagens Ticino som vasallstat (på 1400-tallet) kom også den sørlige passfoten under sveitsisk kontroll. Sveits er dermed den eneste passtaten som har bevart denne status til i dag.
  • Savoie kontrollerte Store Sankt Bernhard-passet mellom 1361 (da grevskapet ble riksumiddelbart) og 1475 (da Nedre Wallis ble erobret av Øvre Wallis). Lille Sankt Bernhard-passet og Mont Cenis-passet forble i savoiisk eiendom helt til områdene vest for Alpenes hovedkjede falt til Frankrike i 1860.

Kilder

  • Bätzing, W. (1997). Kleines Alpen-Lexikon. München: Beck. 
Autoritetsdata