Preteritum perfektum

Preteritum perfektum, tidligere kalt pluskvamperfektum (av latin plūs quam perfectum, «mer enn fullført»),^[1] er en tidsform av et verb som er vanlig i mange språk, deriblant norsk. Formen brukes der man ønsker å uttrykke at en handling allerede var avsluttet og hadde gitt et resultat før et gitt tidspunkt i fortiden.

Preteritum perfektum er en sammensatt verbalform der hjelpeverbet «ha» eller «være» i konstruksjonen står i preteritum og hovedverbet i perfektum partisipp.^[2] Eksempler på denne grammatikalske konstruksjonen er han hadde gått eller han var gått (jamfør han har/er gått i presens perfektum).

I bokmål bøyes verb etter følgende mønster:^[3]

Presens: leser
Preteritum: leste
Presens perfektum: har lest
Preteritum perfektum: hadde lest
Presens futurum: skal lese
Preteritum futurum: skulle lese
Presens futurum perfektum: skal ha lest
Preteritum futurum perfektum: skulle ha lest
Imperativ: les!

Infinitiv: å lese
Presens partisipp: lesende
Perfektum partisipp: lest

Se også

Presens perfektum, konstruksjon der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp og markerer at handlinga er avsluttet
Preteritum perfektum futurum (annen kondisjonalis), konstruksjon som uttrykker at handlinga under gitte betingelser skulle eller ville ha funnet sted