Prikkperikum

Prikkperikum
Prikkperikum i blomst i skråning
nær hagemiljø i Oslo
Foto: Erlend Bjørtvedt
Nomenklatur
Hypericum perforatum
L.
Populærnavn
prikkperikum,
johannesurt
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenvierordenen
Familieperikumfamilien
Slektperikumslekten
Økologi
Habitat: eng, skogkanter
Utbredelse:
Knopper med spisse begerblad
Blad med gjennomskinnelige kjertelprikker

Prikkperikum eller johannesurt (Hypericum perforatum) er en flerårig urt i perikumslekten av perikumfamilien (Hypericaceae). Den blir 20–80 centimeter høy og har eggrunde og svakt perforerte små blad, og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stilken er grå nederst og grønn øverst og tidvis betydelig greinet.

Prikkperikum har helt siden oldtiden vært en kjent og mye benyttet medisinplante. Hippokrates, Dioskorides og Paracelsus mente planten virket helbredende ved nervøse forstyrrelser. Paracelsus, som var en av historiens mest berømte leger, skrev følgende: «Enhver lege bør vite at Vår Herre har lagt en stor hemmelighet i denne urten, for å beseire de ånder og fantasier som driver mennesker til randen av fortvilelse.»

Prikkperikum vokser vilt i store deler av landet. Det har blitt funnet prikkperikum så langt nord som til Målselv. Stengelen er oppreist med parvis motsatte blader. Planten blomstrer fra juli til september med gule blomster som sitter i klaser i toppen av stengelen. Blomstene inneholder stoffet hypericin, som gir en rød farge dersom blomstene legges i olje eller sprit. Både det norske og det vitenskapelige navnet viser til at bladene har gjennomskinnelige kjertelprikker, slik at de nesten ser ut til å være perforert.

Det er lett å identifisere denne planten: Hvis man gnir en blomst i hånden, blir fingrene farget røde av hypericinet. Stengelen har to kanter, noe som skiller den fra slektningen firkantperikum (Hypericum maculatum), som har fire. I motsetning til firkantperikum har dessuten prikkperikum få eller ingen svarte kjertelprikker på kronbladene. Prikkperikum kan derimot ha noen svarte prikker på de godt skjulte begerbladene under kronbladet. Den sikreste måten å skille artene på er at prikkperikum har spisse begerblad, mens firkantperikum har butte.

Bruk av planten

Prikkperikum blir brukt som krydder til brennevin, og det er denne planten Ulf Lundell synger om i sangen «Öppna landskap». Når de gule blomstene blir lagt i brennevin, blir brennevinet farget kraftig rødt, noe som i tidligere tider har ført til en tro på at planten har magisk kraft. På grunn av denne rødfargen har planten også fått navn etter døperen Johannes – man mente rødfargen var Johannes’ blod – og vi ser dette går igjen i de svenske, engelske og tyske navnene på planten. Gjennom tidene har planten blitt brukt som universalmedisin mot en lang rekke plager.

I våre dager påstås prikkperikum å ha en effekt mot tungsinn, altså lette depresjoner, og dette har etter hvert blitt gjenstand også for seriøs forskning. Det finnes seks naturlegemidler basert på prikkperikum tillatt solgt gjennom apotek i Norge.

Bruk av planten er kjent for å virke fotosensibiliserende, noe som kan føre til utslett i forbindelse med soling. Dessuten er det påvist at prikkperikum hemmer effekten av visse legemidler, deriblant proteasehemmere og betablokkere, og det foreligger mistanke om at en rekke andre legemidler også får svekket effekt ved samtidig bruk av preparater av denne planten. Hormonelle prevensjonsmidler er trolig det best kjente eksempelet på dette.

Litteratur

  • B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 396. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  • «Äkta johannesört». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 12. juli 2022. Besøkt 26. juli 2020. 
  • «Prikkperikum Hypericum perforatum». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 26. juli 2020. 
  • «Johannesurt - mot depresjoner». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 26. juli 2020. 

Eksterne lenker

  • (en) Prikkperikum i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) Prikkperikum i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Prikkperikum hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Prikkperikum hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Prikkperikum hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Prikkperikum hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Prikkperikum hos The International Plant Names Index Rediger på Wikidata
  • (en) Prikkperikum hos Tropicos Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Hypericum perforatum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Hypericum perforatum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Hypericum perforatum – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT) Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine.
  • Johannesurt kan være livsfarlig
  • Johannesurt lindrer depresjoner
  • Rapporter om Hypericum perforatum (2009), The European Medicines Agency


  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Britannica · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · SUDOC