Raoul I, greve av Vermandois

Raoul I, greve av Vermandois
Fødtca. 1085[1]Rediger på Wikidata
Død14. okt. 1152Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
Embete
  • Count of Amiens (1102–1152)
  • Sénéchal de France (1131–1151)
  • regent (Kongeriket Frankrike, 1147–1149)
  • count of Valois (1102–1152) Rediger på Wikidata
EktefelleEleonora av Blois (11201141)[2]
Petronilla av Aquitaine (11421152)
FarHugo av Vermandois
MorAdelaide, Countess of Vermandois
SøskenMargaret of Clermont
Elizabeth av Vermandois
BarnElisabeth, Countess of Vermandois
Rudolf II van Vermandois
Eleanor, Countess of Vermandois
NasjonalitetKongeriket Frankrike
Våpenskjold
Raoul I, greve av Vermandoisʼ våpenskjold

Raoul I, greve av Vermandois på Commons

Raoul I av Vermandois, også benevnt som «le Vaillant» (født 1085, død 14. oktober 1152), var greve av Vermandois. Han var sønn av Hugo av Vermandois og Adele av Vermandois. Hans besteforeldre på farsiden var kong Henrik I av Frankrike og Anna av Kiev. Hans besteforeldre på morsiden av Herbert IV av Vermandois og Adele av Valois.

Hans eneste onkel på farsiden var Filip I av Frankrike. Gjennom ham var Raoul fetter av Ludvig VI av Frankrike, og tilsvarende med Ludvig VII av Frankrike. Raoul tjente som seneschal av Frankrike under regimet til Ludvig VII. I 1137 døde hertugen av Aquitaine, og kongen besluttet at arvingen, den unge Eleanora av Aquitaine, skulle bli gift med prins Ludvig VII som ble sendt til Bordeaux med en eskorte på 500 riddere. I eskorten var de mest betydningsfulle menn, abbed Suger av Saint-Denis, Theobald II, greve av Champagne og Raoul I, greve av Vermandois. I den kommende dronningens følge var også Eleanoras søster, Petronilla av Aquitaine. Den 25. juli 1137 ble Ludvig VII og Eleanora gift.

Etterhvert ble det klart at den godt gifte Raoul I hadde fått et godt øye til dronningens søster. Han besluttet å forvise sin lovmessige hustru og få giftet seg med Petronilla. Dette var problematisk. Raoul Is lovmessige hustru var Eléonore av Blois, søster av ingen ringere enn den mektige greven av Champagne, Theobald II, som ikke kunne akseptere at hans søster ble forkastet og forvist. Paven rykket ut og lyste både Raoul I og Petronilla i bann. Dronning Eleanora av Aquitaine lente seg mot sin ektemann kongen, og med hennes påtrykk aksepterte kongen at Raoul I støtte sin hustru Eléonore fra seg slik at han kunne gifte seg med dronningens søster Petronilla.

Krigen mellom greven av Champagne og kongen varte i to år, 11421144, og endte med at den kongelige hæren okkuperte Champagne. Kong Ludvig VII var personlig deltagende i angrepet og nedbrenningen av byen Vitry. Mer enn tusen personer som hadde søkt tilflukt i en kirke døde i flammene. Forferdet og med et ønske om å få krigen avsluttet forsøkte Ludvig å få til en fred med Theobald II i bytte for en støtte om å få fjernet interdiktet på Raoul og Petronilla.

Familie og barn

Raoul var gift tre ganger:

  • Først ble han gift i 1125 med Eléonore av Blois, datter av Stefan II, greve av Blois. Dette ekteskapet endte med skilsmisse i 1140. De hadde en sønn:
    • Hugo II «Munken», greve av Vermandois og Valois, avgikk og sa fra seg alle sine titler i 1160 og ble munk, helgenerklært i 1177 (født i Amiens 9. april 1127 – død kloster utenfor Paris 4. november 1212).
  • Andre gang, gift i 1140 med Petronilla av Aquitaine; i 1151 ble deres ekteskap oppløst. De hadde to barn:
    • Elizabeth (Isabelle Mabile) (1143–1183), gift med Filip, greve av Flandern
    • Raoul II, greve av Vermandois og Valois (11451167), gift med Marguerite av Alsace, senere grevinne av Flandern.
  • Tredje gang, han ble i 1152 gift med Laurette av Flandern, datter av Thierry av Alsace, greve av Flandern og Svanhild (ulike stavemåter, blant annet Swanhilde, Suanhilde). De hadde en datter:
    • Eleonore, grevinne av Vermandois og Valois, sa fra seg sine titler i 1214 til fordel for den franske krone og ble nonne (født 1152 – død en gang etter 1222). Hun var gift hele fem ganger:
      • Antagelig Godfrey av Hainaut, greve av Ostervant (død 1163).
      • En gang før 1167, greve Vilhelm IV av Nevers.
      • ca. 1170 Mathieu av Alsace.
      • ca. 1175 greve Mathieu III av Beaumont-sur-Oise.
      • ca. 1210 Etienne II av Blois, herre av Chatillon-sur-Loing.

Referanser

  1. ^ genealogy.euweb.cz[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p10675.htm#i106747, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · WikiTree