Secession
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Foto: Gryffindor
Secession (fra lat. secessio spalte av, som på tysk er blitt å bryte ut) er en betegnelse for grupper av spesielt tyske og østerrikske kunstnere som brøt med de anerkjente akademiske kunstinstitusjonene. Målet var å føre kunsten ut av inngrodde mønstre og videre, på den tid mot impresjonismen og art nouveau.
Det første bruddet fant sted i Paris i 1890, da Meissonnier og Puvis de Chavannes åpnet Salon au Champs-de-Mars. Dette førte etter hvert til lignende fenomener i andre land. De betydeligste gruppene fantes i München (1892), Wien (1897) og Berlin (1898). Det var også slike grupper i Transilvania (som nå er en del av Romania) og Ungarn.
Les mer
- Wiener Sezession, som ble etablert i 1897, omfattet blant andre Gustav Klimt og art nouveau-stilen.
- Berliner Secession, som var den mest avantgardistiske, oppsto da kunstnerforbundet refuserte Munchs malerier (1892)[1], men ble formelt stiftet først i 1898. I 1910 gikk Berliner Sezession i oppløsning, men ble etterfulgt av Neue Sezession, som ble dannet med medlemmer som Emil Nolde, Max Pechstein og andre kunstnere som senere stiftet Die Brücke, samt Vasilij Kandinskij.
Referanser
- ^ Wilfried Dürkoop (30. november 2011). «Plötzlich im ganzen Reich bekannt». www.kreiszeitung.de (tysk). Besøkt 24. oktober 2021. «Ein Kunstskandal in Berlin verhalf Edvard Munch 1892 zu erstem Ruhm – sein Durchbruch kam zehn Jahre später | Die aktuelle Edvard-Munch-Ausstellung in der Bremer Kunsthalle hat bei Publikum wie Presse viel Zustimmung erfahren. Munchs erste Ausstellung in Deutschland hatte dagegen zunächst unter keinem guten Stern gestanden. Die Exposition in Berlin 1892 sorgte erst für einen Skandal – und später dennoch für den internationalen Durchbruch des norwegischen Künstlers.»
