Sigismund Báthory
| Sigismund Báthory | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. mars 1572 Oradea (Fyrstedømmet Transilvania) | ||
| Død | 27. mars 1613[1] (41 år) Praha (Kongeriket Böhmen, Det tysk-romerske rike)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, politiker | ||
| Ektefelle | Maria Christina av Østerrike (1595–)[3] | ||
| Far | Christopher Báthory | ||
| Mor | Isabel Bocskai | ||
| Søsken | Gryzelda Bathory | ||
| Nasjonalitet | Fyrstedømmet Transilvania | ||
| Gravlagt | St. Vitus-katedralen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Sigismund Báthory på Commons | |||
Sigismund Báthory (ungarsk: Báthory Zsigmond; født 20. mars 1572 i Várad, død 27. mars 1613 i Praha) var flere ganger fyrste av Transilvania.
I strid med landets tradisjoner stilte han opp på keiserens side mot Tyrkia, og oppnådde til å begynne med store fremganger, og ble hyllet til og med som overherre av fyrstene i Moldau og Valakia.
Liv og virke
Sigismund var av Báthory-slekten. Hans far, Christoph Báthory, og onkel, Stefan Báthory, var begge fyrster av Transilvania. Sigismund kom til tronen som mindreårig i 1581, men trakk seg tilbake flere ganger:
- I juli 1594 til fordel for sin fetter Boldizsár Báthory, som imidlertid ble avsatt og myrdet i august 1594;
- I mars 1598 til fordel for keiser Rudolf II, som til gjengjeld gjorde ham hertug av Opole. Men Sigismund gjenvant tronen i august samme år;
- I mars 1599 til fordel for kardinal Andreas Báthory, Boldizsárs bror, som døde i kamp med Michael den tapre i desember 1599;
Sigismund gjenvant tronen i mars 1601. Etter et nederlag for Michael den tapre trakk Sigismund seg tilbake for siste gang i juni 1602, til fordel for Rudolf II. Han gikk i eksil og døde i Praha.
Referanser
- ^ Autorités BnF, oppført som Zsigmond Báthori, BNF-ID 14973993r[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p3911.htm#i39102, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Miguel de Ferdinandy: Báthory von Somlyó, Zsigmond. In: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 1. München 1974, S. 155–157
