Siloviki

Silovik (russisk: силовик) brukes om høyere militære eller polititjenestemenn. I Boris Jeltsins og Vladimir Putins ledertid i Russland er uttrykket siloviki blitt vanlig for personer med bakgrunn i sikkerhetstjeneste og militær som har høye poster innen statsledelsen.^[1]

Rolle

Silovikene står gjerne sterkest i innenriksministeriet og forsvarsministeriet. De utgjør ikke i alt og ett noen samkjørt gruppe.

Silovikene oppfattes som en politisk kraft som motvekt mot de mest liberale. Silovikene oppfattes også som arvtakere av den storrussiske slavofile tradisjon som gjorde seg gjeldende fra og med tsar Aleksander IIs tid på 1800-tallet. I tilnærmelsen til sine mål regnes de som pragmatiske realister. Det er fløyer blant silovikerne, og i bevegelsens ytterkanter er det både de ytterst nasjonalistiske og de tsaristiske (som ønsker gjenopprettelse av monarkiet).

Oppfatninger

Blant ikke-siloviker i Russland er det sprikende oppfatninger om dem. Det er dem som mener at silovikene truer landets demokratiske utvikling, og/eller at de har for meget makt og stltter en etatistisk ideologi på bekostning av individualrettigheter og -friheter. Andre ikke-siloviker ser dem som en motvekt til oligarkene som ellers ville hatt fritt frem for å utplyndre Russland og undergrave regjeringens makt.

Litteratur

• Robert A. Saunders, Vlad Strukov: Historical Dictionary of the Russian Federation. Scarecrow Press, 2010, ISBN 978-0-8108-5475-8, s. 530.

Referanser

Eksterne lenker

• The making of a neo-KGB state http://www.economist.com/world/displaystory.cfm?story_id=9682621 The Economist, 25. august 2007
• William Safire on the Siloviki Arkivert 7. januar 2004 hos Wayback Machine.
• The Siloviki in Putin's Russia: Who They Are and What They Want, Washington Quarterly, Winter 2007
• The Exile on Russia's brewing "Silovik war" Arkivert 3. januar 2008 hos Wayback Machine.