Sinne
- For kvinnenavnet, se Sine.
Sinne kan være en (fysiologisk og psykologisk) respons til en oppfattet trussel mot seg selv eller andre i nåtid, fortid eller fremtid. Trusselen kan vise være ekte, diskutabel eller ren innbilning.
Sinne er ofte en respons til oppfattelsen av trussel på grunn av fysisk konflikt, urettferdighet, uaktsomhet, ydmykelse eller svik, samt andre personlige strider. Man kan gi uttrykk for sinne gjennom aktiv eller passiv oppførsel. Ved «aktiv» følelse, vil den sinte personen «lange ut» verbalt eller fysisk (aggresjon) mot et tilsiktet mål. Når sinne er en «passiv» følelse, er den karakterisert ved stille hulking, passive-aggressiv atferd (fiendtlighet) og spenning.
Mennesker erfarer sinne i empatisk form: For eksempel kan en person etter å ha lest en artikkel om en person utsatt for rasisme, kan dette vekke sinne hos en leser, selv om h*n personlig ikke er det faktiske offeret. Sinne blir ofte forsterket og utstrakt i tid når en kognitiv beslutning blir tatt, dersom hensikten til individet (eller personen/objektet) tolker det som påførelse av smerte. Med andre ord, hvis man bestemmer at smertepåførelsen var med vilje, er følelsen vanligvis mer intens.
Forskning
Hvis mennesker forstår hvorfor de blir det, kan de unngå det. Noe av det vanligste misforståelser er som følge:[1]
- De plasserer ansvaret for eget sinne hos andre mennesker
- De blande stimulansen (utløsende faktor) til selve årsaken
- De har dårlig kontakt med egne følelser og behov
- De feiltolker andres utsagn eller signaler
Ulike former
Innadvendt og utadvendt sinne har ulike karakteristikker, og kan derfor handle forskjellig ut ifra hvilken personlighetsform individet har:[2]
Innadvendt sinne
- Går vekk, lukker seg, blir taus, legger seg til å "sove"
- Sarkastisk eller ironisk
- Blir sur
- Klandrer seg selv
- Selvskading
- Strammer muskler, særlig i kjeve, nakke og skuldre
- Hodepine
- Depresjon
Utadvendt sinne
- Ødelegger gjenstander
- Bruker fysisk vold mot andre
- Bruker psykisk vold mot andre
- Bruker tvang mot andre
- Roper og skriker, gjerne med grovt språk
- Truer med noe
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- Norges helseinformatikk Arkivert 16. februar 2016 hos Wayback Machine.
Helsemessige forbehold | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
