Sognemål

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
Språkkart over kjennetegn ved dialektene i Sogn, ved Amund B. Larsen (1922)

Sognemål er et felles navn for de norske dialektene som brukes i Sogn, bygdene omkring Sognefjorden.

Blant de norske dialektene tilhører sognemålene hovedinndelingen vestlandsk. Mellom ytre og indre Sogn går det en språkgrense som fører til at dialektene i Ytre Sogn (ytre sognemål), som er e-mål (fare, ei veke), regnes til nordvestlandsk, mens dialektene i Indre Sogn (indre sognemål), som er a-mål (fara, ei veka), regnes til sørvestlandsk. Jostedal har også e-mål og ligner mye på nordfjordmål.

Et kjennetegn ved sognemålene er diftongering av den gamle lange vokalen á: baot for båt. Denne overgangen finnes riktignok også på Voss og i Hardanger.

Tekster på sognemål er blitt utgitt av forfatteren Bolette Christine Pavels Larsen.

Dialektprøver

  • Aurland, kvinne 19 år, stedsnavn ikke nevnt
  • Aurland, kvinne 19 år, stedsnavn nevnt
  • Sogndal, kvinne, stedsnavn ikke nevnt
  • Sogndal, kvinne, stedsnavn nevnt
  • Sogndal, mann, stedsnavn ikke nevnt
  • Sogndal, mann, stedsnavn nevnt
  • Høyanger, mann 63 år, stedsnavn ikke nevnt
  • Høyanger, mann 63 år, stedsnavn nevnt

Litteratur

  • George T. Flom: The phonology of the dialect of Aurland. 1915
  • Amund B. Larsen: Sognemålene. 1926
  • George T. Flom: The morphology of the dialect of Aurland. 1944
  • Sigurd Kolsrud: Nynorsken i sine målføre. Oslo, 1951