Sprengstoff
Sprengstoff er et kjemisk stoff (eller blanding av flere stoffer) der ekstremt høye forbrenningshastigheter utnyttes til sprengninger.
Noen sprengstoffer er følsomme overfor slag, f.eks. glyserolnitrat (nitroglyserin), mens andre først eksploderer når de blir utsatt for en mindre eksplosjon fra en tennsnor eller detonator.
Alminnelig krutt betegnes normalt ikke som sprengstoff, da det skal fordemmes, det vil si sperres inne i et hardt skall før det kan frembringe en kraftig eksplosjon.
Ulike typer sprengstoff
Eksempler på sprengstoffer:
- Korditt
- Dynamitt
- Gelignit
- Glyserolnitrat (nitroglyserin)
- Heksogen (RDX)
- Nitrogentrijodid
- Plastisk sprengstoff
- Slurry
- Trotyl (TNT, TriNitroToluen)
- Ureanitrat
Anvendelsesområder
Sprengstoff kan blant annet anvendes innen følgende områder:
- Pukkverk
- Tunneldriving
- Gruvedrift
- Fjellsprengning ved tomtearbeider
- Nedrivning
- Bomber og missiler
- Granater
- Landminer
Brisans
Definisjon
At et sprengstoff er mer eller mindre «brisant» betegner i hvilken hastighet stoffet utvikler gass, det vil si hvor raskt det detonerer. Brisant sprengstoff er for eksempel TNT. Brisant sprengstoff er ikke brukbart i skytevåpen, på grunn av den svært hurtige detonasjonen, men brukes som sprengstoff i for eksempel granater og miner.
Laveksplosiver
Et laveksplosiv er et sprengstoff med lav brisans. Eksplosjonen beveger seg langsommere gjennom stoffet enn lydens hastighet.[1] Det mest kjente laveksplosivet er uten tvil svartkrutt, men også korditt er et laveksplosiv.[2] Et slikt stoff vil ikke være avhengig av å bli omgitt av en hylse for å eksplodere heller enn å brenne, men vil ikke produsere en sjokkbølge slik høyeksplosiver vil så lenge det ligger åpent.
Høyeksplosiver
Høyeksplosiver er en type sprengstoff der sjokkfronten beveger seg gjennom sprengstoffet raskere enn lydens hastighet – altså supersonisk hastighet. Høyeksplosiver detonerer med en hastighet på alt mellom tre til ni km/s. Høyeksplosiver brukes ofte innen gruvearbeid, demolering, og for militære formål.
Se også
Referanser
- ^ Craig M. (2012). «Low Explosives & Powders». Pyronfo.com. Arkivert fra originalen 22. november 2015. Besøkt 22. november 2015.
- ^ Freemantle, M. (2013). Gas! Gas! Quick boys : how chemistry changed the First World War (Pocket utg.). Stroud: The History Press. ISBN 0750953756. Besøkt 22. november 2015.
