Symeon av Durham

Symeon (eller Simeon) av Durham (død etter 1129), navnet er en bibelsk henvisning til «sønn av Jacob», var engelsk kronikør og munk.

Symeon gikk inn i benediktinerklosteret i Jarrow en gang rundt 1071. Dette klosteret ble flyttet til Durham i 1083 hvor han tok munkeløftet sent, enten i 1085 eller 1086 og fikk påfølgende posisjonene som kantor (korleder).

Han er forfatter av to historiske verker som er spesielt verdifulle for den informasjon som de gir de hendelser som angår nordlige England. I årene 1104–1108 skrev han kirkehistorien til bispedømmet Durham i Historia ecclesiae Dunelmensis (Historien til kirken i Durham) og som fulgte hendelser fra etableringen i 635 ved Lindisfarne og fram til året 1096. Det opprinnelige manuskriptet er bevart ved Universitetet i Durhams universitetsbibliotek, Bishop Cosin's Library. Verket er delt inn i fire bøker som er ytterligere inndelt i kapitler og fortellingens orden er kronologisk. Det er to fortsettelser, begge anonyme. Den første fører historien fram fra 1096 til 1129 da Ranulf Flambard døde; den andre utvider teksten fra 1133 til 1144. Et manuskript oppbevart ved University of Cambridge inneholder en tredje fortsettelse som dekker årene 1145–1154.

En gang rundt 1129 tok Symeon på seg å skrive en historie om kongene i England, Historia regum Anglorum et Dacorum, som dekker årene fra 732 til 1129. Dette historieverker begynner ved det sted hvor Bedes Historia ecclesiastica gentis Anglorum slutter. Han slår selv fast at «...la oss ta begynnelsen av dette verket fra hans historie, begynne fra hans siste setning, og deretter nedtegne årene fra vår herre, og omsorgsfullt arrangere periodene til kongene...»

Opp til årene 957 kopierer Symeon kun gamle Durham-annaler, noe som er verdifullt ettersom disse ikke er bevart noe annet sted og som har spesiell interesse for hendelser i nordlige England. Fra 957 til 1119 kopierer han John av Worcester med en del innskytinger. Den seksjonen som handler om årene 1119–1129 er derimot er en uavhengig og bortimot samtidig fortelling. Symeon skrev for sin tid med både letthet og tydelighet, men hans viktigste fortjeneste er at han var en nøyaktig kopist og samler.

Andre skrifter har blitt tilskrevet hans penn, men uten gode bevis. Hans samlede skrifter er blitt utgitt sammen med også hans tvilsomme verker i Scriptores decem ved Roger Twysden (1652). En av mest første komplette moderne utgave er den til Thomas Arnold (Rolls series, 2 vols., 1882-1885), men senere har han kommet også i oversettelse.

Litteratur

• (no) Symeonis Dunelmensis Opera et Collectanea, utg. J. Hodgson Hinde, Surtees Society 1868 ; repr. by Scholarly Publishing Office, University of Michigan Library 2006 ISBN 9781425544164
• (no) Symeonis monachi Opera omnia, utg. Thomas Arnold, Rolls series 75, London 1882-1885
• (no) Libellus de exordio atque procursu istius, hoc est Dunhelmensis, ecclesie : Tract on the origins and progress of this the Church of Durham, utg. og overs. David Rollason, Oxford UP 2000. ISBN 9780198202073
• Simeon of Durham, A History of the Church of Durham, overs. Joseph Stevenson, faksimile av utgaven fra 1854. Llanerch Press 1993. ISBN 9781897853160
• Simeon of Durham: A History of the Kings of England, overs. Joseph Stevenson, faksimile av utgave fra 1854, Llanerch Press 1987. ISBN 9780947992125
• (no) Symeon of Durham, Historian of Durham and the North, edited by David Rollason, Shaun Tyas 1998. ISBN 1871615968

Eksterne lenker

• Latin Chroniclers from the Eleventh to the Thirteenth Centuries: Simeon of Durham fra The Cambridge History of English and American Literature, Volume I, 1907–21.