Viral hemoragisk feber
En viral hemoragisk feber (eller viral bløderfeber, også ofte bare kalt hemoragisk feber eller bløderfeber) er en virusinfeksjon som gir feber og blødningstendens, og kan forårsakes av fem distinkte familier av RNA-virus. Sykdomsforløpet og alvorlighetsgraden varierer avhengig av hva slags virus det er som gir opphav til sykdommen, fra de som oftest relativt milde symptomene man får ved musepest, til alvorlig og livstruende sykdom ved f.eks. ebola.
Årsaker
De virale hemoragiske feberne forårakes av ulike virus innenfor minst fem distinkte RNA-virusfamilier:[1]
- Arenaviridae (f.eks. Lassafeber og søramerikanske hemoragiske febersykdommene).
- Bunyaviridae (f.eks. Rift Valley-feber, hemoragisk krimfeber og ulike hantavirusinfeksjoner som f.eks. musepest).
- Filoviridae (f.eks. ebolavirussykdom, marburgvirussykdom).
- Flaviviridae (f.eks. dengue hemoragisk feber, gulfeber, med fler).
- Rhabdoviridae (Bas-Congovirussykdom).[2]
Smittekilde og smittemåte
Felles for de fleste variantene av viral hemoragisk feber er at de er såkalte zoonoser, sykdommer som kan overføres fra dyr til mennesker. Smittereservoarene kan være ulike pattedyr inkludert gnagere, aper eller flaggermus, men noen smittes også via insekter som mygg og flått.[3] For noen av virusene, f.eks. ebolavirus, er smittemåten og smittereservoaret fortsatt ukjent. Noen av sykdommene kan også smitte fra menneske til menneske og kan gi opphav til større sykdomsutbrudd eller epidemier.
Epidemiologi
I Norge er alle former for hemoragisk feber meldepliktige sykdommer i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), men man har valgt å skille musepest (nephropathia epidemica) fra andre og ofte mer alvorlige former for viral hemoragisk feber i statistikksystemet, ettersom musepest er en endemisk sykdom i Nord-Europa, med en vanlig årlig insidens mellom 10–80 i Norge. Gulfeber og denguefeber (med eller uten hemoragisk komponent) rapporteres også separat. Av andre virale hemoragiske febersykdommer er det kun påvist ett tilfelle, en norsk lege som ble smittet av ebola gjennom sitt arbeid for Leger Uten Grenser i Sierra Leone i 2014.[4][5]
Referanser
- ^ Blystad, Hans (8. februar 2015). «Hemoragiske febre (blødningsfebre)». Smittevernveilederen. Folkehelseinstituttet. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 1. oktober 2015.
- ^ Grard, G.; Fair, J. N.; Lee, D.; Silkas, E.; Steffen, I. m.fl. (27. september 2012). «A Novel Rhabdovirus Associated with Acute Hemorrhagic Fever in Central Africa». PLoS Pathogens (engelsk). 8 (9). PMC 3460624
. PMID 23028323. doi:10.1371/journal.ppat.1002924. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) - ^ Pigott, D. C. (30. mars 2015). «CBRNE - Viral Hemorrhagic Fevers» (engelsk). Medscape. Besøkt 1. oktober 2015.
- ^ Haugen, I. A.; Jørgensen, L.; Elster, K. (20. oktober 2014). «Silje (30) overlevde ebolasmitten». NRK. Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 1. oktober 2015. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ «MSIS Statistikk». Folkehelseinstituttet. Besøkt 1. oktober 2015.
