Vott

Votter i nålbindingsteknikk

En vott er en type håndplagg som oftest er strikket og som brukes for å holde hendene varme, særlig om vinteren. Mens hansker har et rom for hver finger, har votter et rom for tommelen og et større rom for de andre fingrene.

Typer

Votter er som regel strikket av ullgarn, men det finnes også polvotter som er trukket med vindtett tekstil ytterst og fôret med saueskinnspels eller fiberpels på innsida. Tovede votter er ekstra varme. Votter er oftest tykkere og varmere enn hansker, men gjør det vanskeligere å bruke enkeltfingre til å håndtere verktøy, instrumenter og annet.

En vante er en tynnere fingervott eller strikket hanske.

Strikkevotter kan ha samme mønsterdekor som andre varme strikkeplagg, for eksempel gensre, luer, skjerf og strømper. Selbuvotter har det tradisjonelle mønster med selburose. En steike- eller grillvott er en vattert gryteklut formet som en stor vott.

  • Votter strikket av «teddygarn»
    Votter strikket av «teddygarn»
  • Torpevotter fra Torpa. Da disse er nappet på innsiden er de svært varme, og har vært mye benyttet som arbeidsvotter
    Torpevotter fra Torpa. Da disse er nappet på innsiden er de svært varme, og har vært mye benyttet som arbeidsvotter
  • Kombinert pulsvante og vott
    Kombinert pulsvante og vott
  • Strikkede babyvotter festet sammen med en snor
    Strikkede babyvotter festet sammen med en snor
  • Kajakkvotter
    Kajakkvotter
  • Sørsamiske votter av pels og tekstil med metallbroderi
    Sørsamiske votter av pels og tekstil med metallbroderi

Annet

Tor med hammeren kommer ut av votten til kjempen Skryme (Skrýmir) etter å ha overnattet i den.
Illustrasjon: Emil Doepler til Walhall, die Götterwelt der Germanen 1905

Etymologi

Ordet vott kommer fra det norrøne vǫttr som er i slekt med vante, et ord som igjen kommer fra et germansk ord for å «vinde», «tvinne» og «sno» (want var i eldre tysk og nederlandsk betegnelse på vevd tekstil eller klede). En vott kan på svensk kalles tumvante («tommelvante») og dansk bælgvante («belgvante»).

I kulturen

Vinternatt, det vil si natt til 14. oktober, første vinterdag i vinterhalvåret, til merkes på gamle primstaver med en enkel tegning av en vott. Den dagen skal primstaven snus fra sommer- til vintersida. Votten kan tolkes som en biskophanske, et symbol for pave Calixtus 1 som i den gamle kirkekalenderen ble feiret denne dagen.

Det finnes flere fortellinger om votter. I den norrøne fortellingen om Tor hos Utgards-Loke blir det fortalt at guden og reisefølget hans overnattet i et underleg hus med et lite siderom. Da de våknet, viste det seg at de hadde sovet i den digre votten til kjempen Skryme. I en annen historie har Tor selv fått låne et par jernvotter av gygren Grid som han verger seg mot jotunen Geirrød med. Skinnvotten er et russisk-ukrainsk folkeeventyr om en mann som mister en vott som flere dyr etter tur tar i bruk som hus. Da eieren finner votten igjen synes han det er merkelig at den fortsatt er varm. I 1964 utgav forfatteren Alf Prøysen barneboka Den grønne votten. Boka handler om en vott «som Ragnar fikk av Bestemor til jul og om alt det rare den fikk være med på», blant annet som hus for en musefamilie, og ble illustrert av Borghild Rud.

Se også

  • Vante, strikket hanske med fem fingerrom
  • Pulsvante, strikket hanske med korte, åpne fingrerom
  • Hanske, håndplagg av skinn, gummi eller tekstil med rom til hver finger
  • Muffe, sylinder- eller rørformet håndplagg til å stikke hendene i for å holde dem varme
  • Sjøvott

Litteratur

Eksterne lenker

  • (en) Mittens – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon