Wolfgang Windgassen
| Wolfgang Windgassen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Fritz Hermann Windgassen 26. juni 1914[1][2][3][4]  Annemasse[5][2] | ||
| Død | 8. sep. 1974[1][2][3][4] (60 år) Stuttgart[6][2] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Waldfriedhof Stuttgart | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Heltetenor | ||
| IMDb | IMDb | ||
Wolfgang Windgassen (26. juni 1914 - 8. september 1974) var en tysk heldentenor kjent for sine forestillinger i Wagner-operaer.
Liv og karriere
Windgassen ble født i Annemasse, Frankrike, han var sønn (og elev) til en velkjent tysk heldentenor, Fritz Windgassen (som også var lærer for Gottlob Frick). Hans mor var den tyske koloratursopranen Vali von der Osten, søster til den mer berømte sopranen Eva von der Osten, som skapte rollen Octavian i Richard Strauss opera Rosenkavaleren. Begge Windgassens foreldre var mangeårige bærebjelker i Staatsoper Stuttgart.
Wolfgang debuterte i Pforzheim som Pinkerton i Madama Butterfly. Etter militærtjenesten ble han medlem av operakompaniet i Stuttgart, og etterfulgte faren som hovedtenor. Stuttgart opera forble hans hjemmebase gjennom hele karrieren, og de siste to årene av sitt liv var han kunstnerisk leder.
Windgassen sang ved alle viktige operahus over hele verden. Han ble invitert til å opptre ved gjenåpningen av Bayreuth-festivalen i 1951 og fortsatte å opptre der til 1970 og sang alle de store Wagner-tenorrollene: Erik, Tannhäuser, Lohengrin, Tristan, Walter, Loge, Siegmund, begge Siegfried-rollene og Parsifal, hans debutrolle i 1951.
Wingassen var gift med sopranen Lore Wissmann. Han døde av et hjerteinfarkt i Stuttgart i en alder av 60 år.
Innspillinger
Han er godt representert på plate, både i studioopptak og live-opptak. Den fremste blant førstnevnte er den berømte Decca Ringen, ledet av Georg Solti og produsert av John Culshaw. Han var ikke Culshaws førstevalg for Siegfried, den sterkere stemmen til Ernst Kozub ble foretrukket. Men Kozubs musikalske begrensninger førte til at han ble fjernet; Windgassen sto storslått inn for ham i siste øyeblikk. Hans live Bayreuth-opptak av Tristan und Isolde med Birgit Nilsson som Isolde, dirigert av Karl Böhm, er fremdeles høyt ansett av mange kritikere.
Windgassen var Siegfried i flere komplette, live Ring-sykluser fra Bayreuth som er utgitt kommersielt på CD, dirigert av slike legendariske figurer som Hans Knappertsbusch, Clemens Krauss, Joseph Keilberth og Karl Böhm. Han var også Loge og Siegmund i Wilhelm Furtwänglers Ring-kringkasting fra den italienske radioen (RAI) i 1953, som senere ble utgitt som en bestselgende CD-boks, samt Florestan i EMI-studioinnspillingen av Fidelio regissert av Furtwängler. Innspilte forestillinger er også tilgjengelige som Parsifal, Walther von Stolzing, Tannauser, Erik, Lohengrin, Froh, Max, Prins Orlofsky, Rienzi og Beethovens niende symfoni.
Utvalgte innspillinger
- Parsifal, Hans Knappertsbusch, 1951 (Parsifal)
- Fidelio, Wilhelm Furtwängler, 1953 (Florestan)
- Nibelungenringen, Clemens Krauss, 1953 (Siegfried)
- Lohengrin, Joseph Keilberth, 1953 (Lohengrin)
- Lohengrin, Eugen Jochum, 1954 (Lohengrin)
- Den flyvende hollender, Hans Knappertsbusch, 1955 (Erik)
- Nibelungenringen, Hans Knappertsbusch, 1958 (Siegfried)
- Nibelungenringen, Georg Solti, 1958-1965 (Siegfried)
- Tannhäuser, Wolfgang Sawallisch, 1962 (Tannhäuser)
- Tristan und Isolde, Karl Böhm, 1966 (Tristan)
- Nibelungenringen, Karl Böhm, 1966-1967 (Loge og Siegfried)
Anekdoter
Under en forestilling av Siegfried i Covent Garden i 1955 innså Windgassen at bare fragmentene av sverdet han skulle smi sammen hadde blitt gitt, og at det ikke var noe skjult sverd i nærheten som han kunne trekke ut og svinge for å kutte ambolten som skrevet i manuset. Han sto overfor den presserende nødvendigheten av å smi det virkelige "Nothung" slik at han kunne fortsette å kutte pappambolten. Han holdt seg rolig mens han sang og trakk seg sakte lenger og lenger ut i vingene, hvor han klarte å få noen til å bringe ham hele Nothung fra kulissene, som han deretter smuglet forsiktig under kappen, uten å bli oppdaget av publikum.[7]
Litteratur
- John Warrack, Ewan West (1992), The Oxford Dictionary of Opera, 782 sider, ISBN 0-19-869164-5
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fødselsattest, archives.hautesavoie.fr, besøkt 26. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004879, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hugh Vickers, Great Opera Disaster, St. Martin's, New York 1979, s. 68
Eksterne lenker
- (en) Wolfgang Windgassen på Internet Movie Database
- (en) Wolfgang Windgassen på Discogs
- (en) Wolfgang Windgassen på MusicBrainz
- (en) Wolfgang Windgassen på AllMusic
- Diskografi (Capon's Lists of Opera Recordings)
- History of the Tenor - Sound Clips and Narration Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (engelsk)
- Siegfried smir sverdet Nothung (kun lyd), YouTube
- Walther von Stolzing komponerer premiesangen i Die Meistersinger
- Videoklipp: prins Orlofsky forklarer sin livsfilosofi i Flaggermusen
