Xi Wangmu

Xiwangmu

Xi Wangmu, Xiwangmu eller Hsi Wang Mu (kinesisk: 西王母, «Dronningmoren i vest») er en gudinne i kinesisk mytologi. De eldste fremstillinger er fra bokverket Shanhaijing, der hun er et skremmende vesen. Men etterhvert ble hun oppfattet som herskerinne over et jordisk paradis og som forvalter av udødelighetens hemmelighet.

Hun er den kvinnelige part som en gang i året møtte sin mannlige motsats Dong Wang Gong i en prosess som representerte motsatsenes forening (som Yin og Yang).

Hun holdt hoff på fjellet Kunlun og kunne i blant sees flyvende på en fugls rygg. Hun var konstant betjent av sine tjenerinner jadepikene og deres trebente fugler.

I blant hadde hun også kontakt med de legendariske første keiserne Gaoyao, Huang-Di, Ku, Shun og Yao og med 6.000 års mellomrom ble hennes magiske ferskener modne, de som kunne gi gudene udødelighet.

Litteratur

  • Elizabeth Bernard og Beverly Moon: (2000). Goddesses Who Rule, Oxford University Press, 2000, New York, New York.
  • Suzanne E. Cahill: Transcendence & Divine Passion. The Queen Mother of the West in Medieval China. Stanford University Press, Stanford CA 1993, ISBN 0-8047-2112-2.
  • Suzanne E. Cahill: «Performers and Female Taoist Adepts: Hsi Wang Mu as the Patron Deity of Women in Medieval China», i Journal of the American Oriental Society 106, 1986, s. 155-168.
  • Martin Palmer: Geheimes Heiliges China. Bastei Lübbe, Bergisch Gladbach 1996, ISBN 3-404-70140-2, s. 159f.
  • Josef Guter: Lexikon der Götter und Symbole der Alten Chinesen. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-04-5, s. 358-359

Eksterne lenker

  • "Inquiry Report on the Chinese Goddesses Hsi Wang Mu and Ma-tsu". Zinck, Laura. St. Thomas University. (retrieved on 10/24/08)
  • "Women in the Taoist Tradition: A Historical Survey". Kirkland, Russell. University of Georgia. retrieved on 10/24/08.
  • Taoism and the Arts of China: Sacred Mountains and Cults of the Immortals. Art Institute of Chicago 2000. (retrieved on 10/27/08)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · VIAF · GND