Yazkulturen

Arkeologiske kulturer assosiert med indoiranere (iranere og indoariere), etter Encyclopedia of Indo-European Culture. Andronovo-, BMAC-, og yazkulturene har blitt knyttet til indoiranske migrasjoner. Gravkulturen i Gandhara, Grav H, kobberforråd og PGW-kulturer er kandidater for kulturer knyttet til indoariernes bevegelser.

Yazkulturen (også Yaz Tepe)[1] var en tidlig jernalderkultur i Margiana, Baktria og Sogdia i tiden rundt 1500-1000 f.Kr.[2][3][4] Den oppsto på toppen av sen bronsealder i steder innenfor det arkeologiske kompleks i Baktria og Margiana, og tidvis bygget steintårn, hus av betydelig størrelse og vanningssystemer. Keramikk var hovedsakelig håndlaget, men det var økende bruk av dreieskive. Det har blitt funnet pilspisser framstilt av bronse eller jern, også sigder av jern.[5][6][7]

Med landbruksbefestninger, steppebasert metallurgi og keramikk, og fravær av gravsteder har kulturen blitt vurdert som en sannsynlig arkeologisk refleksjon av tidlig østiransk kultur som beskrevet i zoroastrismens religiøse tekster Avesta.[8][9] Så langt har det ikke blitt avdekket noen graver knyttet til kulturen, og det har blitt vurdert som mulig bevis for zoroastrismens praksis med eksponering eller himmelbegravelser.[2][10][11][12]

Referanser

  1. ^ «Yaz Tepe», Brill Reference. Koninklijke Brill NV.
  2. ^ a b Parpola, Asko (1995): «The problem of the Aryans and the Soma», s. 372.
  3. ^ Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, s. 653.
  4. ^ Kuzmina, Elena E. (2007): The Origin of the Indo-Iranians, s. 416–417, 426–428, 431, 157, 449–450. V. Sarianidi og G. Gutlyev på 1970- og 1980-tallet foreslo en dato mot slutten av 1000-tallet f.Kr. Elena Efimovna Kuzmina vurderer at en del Yaz I-steder tilhører tiden 900-800-tallet f.Kr., mens den kulturelle syntese ved grensen av 2. og 1. millennium f.Kr., ca. 1000-800 f.Kr. Vasily Abaev betrakter nomadene å tilhøre enten skytere eller sakafolket, som vedrører litteraturen Jasjt 13.143: «... området til Arya... Turya, Sairima, Daha».
  5. ^ Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, s. 653–654.
  6. ^ Kuzmina, Elena E. (2007): The Origin of the Indo-Iranians, s. 430.
  7. ^ Khlopina, K. I. (2015): «Namazga-depe and the Late Bronze Age of Southern Turkmenia», s. 55.
  8. ^ Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, s. 310–311.
  9. ^ Kuzmina, Elena E. (2007): The Origin of the Indo-Iranians, s. 444.
  10. ^ Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, s. 311.
  11. ^ Bendezu-Sarmiento, Julio; Lhuillier, Johanna (2013): «Sine Sepulchro cultural complex of Transoxiana», s. 282.
  12. ^ Parpola, Asko (2015): The Roots of Hinduism, s. 103, 106, 298.

Litteratur

  • Bendezu-Sarmiento, Julio; Lhuillier, Johanna (2013): «Sine Sepulchro cultural complex of Transoxiana (between 1500 and the middle of the 1st Millennium BCE). Funerary Practices of the Iron Age in Southern Central Asia: Recent Work, old Data, and new Hypotheses» i: AMIT (45)
  • Khlopina, K. I. (2015): «Namazga-depe and the Late Bronze Age of Southern Turkmenia» i: Kohl, Philip L.: The Bronze Age Civilization of Central Asia: Recent Soviet Discoveries, Routledge, ISBN 978-1-317-28225-9.
  • Kuzmina, Elena E. (2007): The Origin of the Indo-Iranians, BRILL, ISBN 978-90-474-2071-2.
  • Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q. (1997): Encyclopedia of Indo-European Culture, Taylor & Francis, ISBN 9781884964985.
  • Parpola, Asko (1995): «The problem of the Aryans and the Soma: Textual-linguistic and archaeological evidence» i: Erdosy, George: The Indo-Aryans of Ancient South Asia: Language, Material Culture and Ethnicity, Walter de Gruyter, ISBN 978-3-11-014447-5.
  • Parpola, Asko (2015): The Roots of Hinduism: The Early Aryans and the Indus Civilization, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-022691-6.
Autoritetsdata